Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Sundtoft har snudd GMO-bevisbyrden

Mener Tine Sundtoft har gjort det vanskeligere for Norge.

KLAR FORDEL: Jussprofessor Ole Kristian Fauchald mener Monsanto allerede har fått en betydelig fordel ved å ikke være behjelpelig overfor norske myndigheter. (Foto: Francesco Saggio, UiO)
KLAR FORDEL: Jussprofessor Ole Kristian Fauchald mener Monsanto allerede har fått en betydelig fordel ved å ikke være behjelpelig overfor norske myndigheter. (Foto: Francesco Saggio, UiO)

Tine Sundtoft har gjort det vanskeligere for Norge å forby genmodifiserte organismer, mener jussprofessor.

For GMO-selskapene vil det nå lønne seg å trenere sakene, og ikke gi Norge den informasjonen myndighetene ber om.

Det mener Ole Kristian Fauchald, professor ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

– Det vil være en nærliggende konklusjon, når Norge har gitt seg på denne måten, sier han.

Plutselig vært lov lenge

Norske politikere, forvaltning og andre GMO-kjennere ble svært overrasket da klima- og miljøminister Tine Sundtoft i slutten av oktober sa til Bergens Tidende at to genmodifiserte maistyper, kalt T25 og NK603, har vært godkjent for omsetning i Norge i flere år.

Årsaken var at Norge har brukt for lang tid på å avgjøre om produktene skal godkjennes eller forbys, ifølge Sundtoft.

Da er de automatisk tillat, mener hun.

Den allmenne forståelsen hadde inntil da vært at Norge fortsatt holdt på med saksbehandlingen, og ventet på svar fra genteknologiselskapene om GMO-enes forhold til de norske kriteriene bærekraft, samfunnsnytte og etikk. Dette er kriterier EU ikke har i sitt regelverk.

Senere har Sundtoft trukket tilbake at T25 er lovlig, men flere andre produkter har kommet til: Fire mais- og tre rapstyper er nå på lista over genmodifiserte organismer regjeringen mener er lovlige å omsette i Norge. Sundtoft sier hun vil vurdere å forby dem.

Vanskeligere for Norge

Sundtofts grep vil gjøre det enda vanskeligere å få informasjon ut av genteknologiselskapene i framtida, tror Fauchald.

– Når produktene blir automatisk godkjent, har produsenter og importører ikke noen interesse av å eksponere de negative sidene ved produktene sine. De vil trolig ikke legge fram dokumentasjon som kan føre til at de mister godkjenningen, sier han.

Det kan gjøre det vanskeligere for Norge å gjøre en grundig vurdering av GMO-ene opp mot de norske kriteriene bærekraft, samfunnsnytte og etikk.

– Det er åpenbart at det er mye av den dokumentasjonen selskapene sitter på, som Norge vil ha vondt for å få tak i på andre måter. Dette handler for eksempel om hvor de har genmaterialet fra og måten de har utviklet dem på, sier Fauchald.

– Påført seg bevisbyrden

En del kunnskap vil det være mulig å hente via andre kilder.

– Men det er klart at det blir vanskeligere. Man har påført seg selv bevisbyrden. Nå er det norske myndigheter som må bevise at GMO-en er problematisk ut fra samfunnsnytte- eller bærekraft-tematikk, sier Fauchald.

Annonse

– Hadde vi bevisbyrden før Tine Sundtoft offentliggjorde sin tolking av loven?

– Nei, da var det klart at bevisbyrdene lå hos selskapene. De måtte de sannsynliggjøre at GMO-ene bidro til bærekraft eller samfunnsnytte, sier jussprofessoren.

– Fordel å informere

Statssekretær Lars Andreas Lunde i klima- og miljødepartementet er ikke enig i at bevisbyrden er endret.

– Avgjørelsen blir til syvende og sist en politisk vurdering ut fra informasjonen man har, sier Lunde.

Han mener heller ikke genteknologiselskapene vil ha interesse av å la være å gi Norge den informasjonen vi ber om.

– Det er alltid en fordel for oss å få mest mulig informasjon. Men det er ikke slik at selskapene ved å unnlate å gi informasjon kan trenere saken eller unndra seg et forbud. Det finnes annen informasjon fra andre kilder. Det skal ikke slå gunstig ut for selskapene å unnlate å gi informasjon. Det vil være en fordel for selskapene selv å gi oss informasjonen, sier Lunde.

Ble tillatt uten svar

Fauchald mener imidlertid at genteknologiselskapet Monsanto allerede har fått en betydelig fordel ved å ikke være behjelpelig overfor norske myndigheter.

– Hvis de hadde lagt fram dokumentasjon, kan det være at myndighetene hadde fattet vedtak om å ikke godkjenne GMO-ene, sier han.

Svarene Norge har fått fra Monsanto, har derimot vært at spørsmål om bærekraft er irrelevant, siden de ikke har planer om dyrke GMO-ene i Norge, og at spørsmål om samfunnsnytte og etiske aspekter bør holdes utenfor risikovurderingen.

Likevel er tre av Monsantos genmodifiserte maiser nå på lista over GMO-er som skal være tillatt i Norge.

Norges reaksjon viktig

Fauchald mener regjeringen fortsatt har mulighet til å gjøre det enklere for seg.

– Det kommer an på hvordan myndighetene reagerer på mangelfull samarbeidsvilje fra selskapene, om de prøver å sette makt bak krav om dokumentasjon, sier han.

– Dersom en søknad er vurdert å være komplett i EU, er det ikke aktuelt for regjeringa å forby en GMO utelukkende på grunn av at genteknologiselskapet nekter å legge fram tilleggsdokumentasjon, sier statssekretær Lars Andreas Lunde.

– Men dersom man har holdepunkter for at GMO-en er problematisk ut fra genteknologiloven, kan manglende informasjon i positiv retning fra genteknologiselskapet bidra til at GMO-en blir forbudt, sier Lunde

Neste artikkel

Innovasjon Norge prioriterer ikke korntørker i Trøndelag