Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Svar til Dagfinn Torstveit og Bodhild Fjelltveit.
Jeg har to mannsaldre med sau og 50 år til fjells med sau. Disse «leiesauene» bør etter Naturvernforbundets mening fjernes fra fjellbeite. Dette provoserer alle oss som driver med sending av sauer. Jeg er dypt uenig med både Naturforbundet og Dagfinn Torstveit. Etter å ha lest innlegget i Bondebladet av 24/8-2023, lurer jeg litt på om det er «hodet som er for stort, eller om det er hatten som er for trang»? Eller kanskje en kombinasjon av de to.
Jeg vil komme med noen tanker/rettelser som støtter opp under Bodhild Fjelltveit sine synspunkter (10/8-2023). Etter arealforholdene har mange av oss med «leiesauer» nok beiteareal hjemme. Det er imidlertid rett at noen har for lite beite hjemme til sauene.
Hvorfor sender da jeg og andre sauene til fjells? Jeg gjør det først og fremst for å ha friske dyr. Jeg ser daglig «himasau» som er sorte som bek i ræva (snyltere på beitene). Gevinster ved fjellsending er: 1: Dyra slipper unna snylterplagen. Jeg slipper to behandlinger pr måned av sauer/lam. «Himasauen» må behandles. Dette er ifølge myndigheter ikke «god latin». Vi skal bruke minimum av medisiner, blant annet for å hindre immunitet.
2: Det er feil når du påstår at sending av «leiesauene» til fjellbeite startet med lastebilenes tidsalder. Den første tiden i beitelaget ble sauene først drevet til Slåttevik, så med båt til Hylen og drevet videre til Suldalsheiene. Også i Sirdalen ble sauene drevet.
3: Du sier at disse sauene blir satt i et fjøs sent på høsten til graset blir grønt om våren. Dette er delvis sant. Hos meg går sauene på utmarksbeite om vinteren.
4: Fjellet er en ressurs, hvem er best til å utnytte denne? Det er vel sauen. Den spiser etter det jeg har sett gras, vier og bjørk, ikke reinlav. Jeg har enda ikke sett villrein som spiser vier og bjørk. Hva med gjengroing? For noen år siden snakket jeg med en bonde i Valldalen. Han sa dette: «Forbanna vestlendinger som kommer her med sauene sine. De kjøper også høyet vårt.»
Noen år senere var han i ferd med å sage seg vei gjennom «urskogen» av høyvokst bjørk. Jeg spurte: «Hvor er det blitt av de forbanna vestlandssauene?» Han så ned og sa: «Det hadde kanskje vært bra med noen sauer/geiter». Sauene spiser ikke høye trær, men kan hindre ytterligere gjengroing. Det er ikke noe godt forslag å fjerne sauen.
5: Salteplassene er bl.a. der for å holde sauene på plass. De nye saltautomatene er slik at reinen ikke kommer til saltet.
6: Jerv tar mye sau og lam. Den vil vel gyve løs på reinen dersom sauen fjernes?
7: Dersom Naturvernforbundet får viljen sin, er det begynnelsen til slutten for oss. Måtte fornuften seire!
8: Jeg er absolutt for å bevare villreinen! Men ikke for fjerning av «leiesauene». Jeg sier med Ole Brum: – Ja, takk, begge deler.
Naturvernforbundets forslag om å fjerne sauen fra fjellet for å redde villreinen er en svært dårlig idé.
Villrein og sau – tilsvar til Bodhild Fjelltveit
Villrein og sau – tilsvar til Dagfinn Torstveit
