Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi må ikke fylle mat på tanken

Er det riktig at rike land har krav om innblanding av korn i bensin og diesel når 46 millioner mennesker står i fare for å sulte? Spørsmålet ble nylig stilt i en kronikk i Aftenposten av professor Ole Gjølberg og to kollegaer ved NMBU.

Bakteppet er krig, energikrise og faren for hungersnød i land som ikke har råd til å betale høye matpriser. I kronikken kommer det frem at USA anslagsvis bruker 30–40 prosent av sin totale produksjon av mais til å produsere fem prosent av bensinforbruket.

Norge har som mange andre vestlige land krav om innblanding av biodrivstoff i fossil bensin og diesel. For veitrafikken er kravet 24,5 prosent, i luftfarten er det 0,5 prosent.

Fra første juli hadde Miljødirektoratet foreslått å innføre krav om 6 eller 10 prosent biodrivstoff for traktorer og anleggsmaskiner. Dette er nå midlertidig utsatt.

Biodrivstoff er ingen ensartet betegnelse. Mens konvensjonelt biodrivstoff lages av råstoff som kunne vært brukt som mat eller dyrefôr, lages avansert biodrivstoff av råvarer som ikke kan bli mat, som restråstoff fra skogen. Og mens tilgangen på konvensjonelt biodrivstoff er god, er situasjonen stikk motsatt for avansert biodrivstoff.

Professor Gjølberg skriver at Norge importerte 168 millioner liter konvensjonelt biodrivstoff i 2020. Omregnet til hvete tilsvarer dette rundt 430 000 tonn. Til sammenligning var den totale norske hveteproduksjonen 255 000 tonn i fjor. I tillegg til å legge beslag på svært mye matjord gir konvensjonell biodiesel også større risiko for utslipp gjennom avskoging og at karbonlager forsvinner.

Landbrukets klimaplan legger til grunn at innblanding av biodrivstoff kun skal skje ved bruk av avansert biodrivstoff, men på spørsmål fra Bondebladet svarer regjeringa at de ikke vil redusere kravet, av hensyn til klima. Selvsagt er klimaarbeidet viktig, men det er forkastelig å putte mat på tanken i en situasjon der titalls millioner mennesker står i fare for å sulte. Her må regjeringa snu.

Neste artikkel

Bondeleder frykter vond spiral etter rekordvåt sommer