Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Svekker miljø og selvforsyning

EU og Mercosur-landene Brasil, Argentina, Paraguay og Uruguay har i sommer blitt enige om en frihandelsavtale. Avtalen skal være en av de største som EU noensinne har inngått, og forhandlingene har pågått i nærmere 20 år. Uenighetene har i hovedsak dreid seg om tollnivået på landbruksvarer.

Bønder i EU har reagert kraftig på at det åpnes for store eksportkvoter på storfekjøtt med en redusert toll på 7,5 prosent. Lederen for det tyske bondelaget DBV, Joakim Rukwied, sier til avisen Topagrar.com at avtalen setter framtida på spill for familiegårdsbruk som driver etter høye europeiske standarder.

EFTA-landene Sveits, Liechtenstein, Island og Norge har forhandlet med Mercosur bare siden 2017, men nå som EU-avtalen foreligger håper regjeringen Solberg på å få landet en avtale allerede i august. Norges Bondelag har i møte med regjeringen uttrykt sterk uro over hva slags konsekvenser disse forhandlingene vil få for landbruket i Norge. Bondelaget opplevde at staten viste forståelse for jordbrukets ståsted. Men noen garantier om sikring mot storstilt storfekjøtt-import, ble ikke gitt.

Avtalen med EU og eventuelt Efta kan bidra til å skalere opp produksjonen ytterligere, slik at mer sårbar regnskog hogges for å etablere mer beitemark. FN-rapporten «Tackling climate change through livestock» viser at forskjellene i klimautslipp per kilo storfekjøtt er svært stor rundt omkring i verden. Mens en kilo kjøtt i Norge og Vest-Europa ligger på rundt 18 kilo CO2-ekvivalenter, tilsvarer den samme kiloen 72 kilo CO2 i Sør-Amerika - altså fire ganger mer.

Skulle regjeringen slumpe til å forhandle bort 2000 tonn ekstra storfekjøtt fra Brasil vil det utgjøre 100.000 tonn i økte CO2-utslipp, sammenlignet med å produserer kjøttet selv. Et slikt scenario vil mer enn undergrave effekten av forbudet mot nydyrking av myr, som Nibio har anslått til mellom 2300 til 90 000 tonn årlig. Forstå det den som vil.

Annonse

Neste artikkel

Minimalt med fremmedstoffer i kjøtt