Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kraftig bom fra kraftutvalg

Sanderudutvalget har vurdert hvordan vannkraftverk skal skattlegges, og levert sitt forslag i en NOU.

Det er et uttrykk som sier at det er forskjell på å barbere seg og skjære av seg hodet. Det virker som Sanderudutvalget her gjør det siste: Avskjærer det meste av småkraftnæringa fra muligheten til å klare seg på egne bein. Utvalget vil senke grensen for når grunnrenteskatten inntreffer, fra 10 000 til 1500 kVA.

Småkraftforeningen anslår at 400 småkraftverk som ikke er eid av offentlige kraftselskaper, vil få grunnrenteskatt. De spår et ras av konkurser, og billigsalg til andre aktører. Det virker ikke som den tanken i så fall er særlig avskrekkende på utvalgsleder Per Sanderud. På pressekonferansen kalte han det at store aktører kjøper opp små anlegg, for «profesjonalisering».

Men om det ikke bekymrer Sanderud, burde det bekymre regjeringen. Det er ønsket politikk at grunneiere skal utnytte ressursene på gårdene. Det er dessuten useriøs politikk å først oppmuntre grunneierne til å investere stort, for å få opp kraftproduksjonen, og deretter endre rammebetingelsene så radikalt som dette forslaget legger opp til.

Annonse

I 2016 ville 140 av 200 småkraftanlegg i snitt gått med 640 000 kroner i underskudd med dette forslaget, ifølge Småkraftforeninga.

Hovedoppgaven til utvalget har vært å vurdere om dagens vannkraftbeskatning hindrer gjennomføring av samfunnsøkonomisk lønnsomme vannkraftinvesteringer. Utvalget hevder at grunnrenteskatt ikke hindrer investeringer. Dette er økonomisk teori som er vanskelig å tro på.

Få grunneiere har nok lyst til å pantsatte familieeiendommen og arbeidsplassen sin for å bygge anlegg som kan få over 100 prosent skatt. Kraftbonde Dagfinn Birkeland ber Sanderud se på geografien. «Det er ytterst få steder anlegget kan legges inn i andre», sier han.

Det er bare en ting å si til dette forslaget: Nei og atter nei. Dette tjener verken grunneierne, leverandørbransjen, Norge eller klimakampen. Og, kjære regjering: Litt forutsigbarhet må det faktisk være mulig å forvente seg når man investerer i Norge.

Neste artikkel

– Vi havner i en skvis