Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Klimapolitikk på villspor

Nederlandske bønder har i sommer markert kraftig motstand mot regjeringas planer for å redusere jordbrukets nitrogenutslipp. Det har igjen sammenheng med at landet ikke har klart å oppfylle sine forpliktende klimamål. Nederland er fra før et av de landene i Europa som slipper ut mest klimagasser, og mye av utslippene skyldes landbruket. Gjennomføres kuttplanene, ventes det å gi en reduksjon i den nederlandske husdyrproduksjonen på 30 prosent. (se sak under)

Å legge ned landbruksproduksjon i klimasammenheng, er ikke unikt for Nederland. På de britiske øyer har oppkjøp av jordbruksland for treplanting de siste seks årene blitt en lukrativ butikk for selskaper som ønsker å kompensere for sine karbonutslipp. Det har sammenheng med at det i samme periode er innført økonomiske insentiver for treplanting.

I 2015 dekket det omsøkte landarealet rundt 700 hektar. I 2021 var det nærmere 3000 hektar. Wales og Skottland blir sett på som spesielt attraktive markeder for dem som ønsker å tjene på karbonkompensasjon.

I en artikkel i Farmers Weekly har Minette Batters, president for National Farmers' Union of England and Wales, advart om det hun kaller «massive skrivebordsøvelser» fra politikerne, og hvorfor de ikke fokuserer mer på potensialet til grasmark som karbonvask. Ifølge presidenten er det godt dokumentert at den sanne verdien av karbonet vårt er i grassletter. Mer enn 70 prosent av karbonbindinga skjer her; mens biomassen i tre binder 17 prosent og rotstrukturen ca. 6 prosent.

Annonse

Det er stor enighet blant forskerne om at eng utgjør et stort karbonlager, og at eng i vekstskifte gir karbonfangst. Nibio mener grasbasert storfehold stimulerer til karbonbinding, mens intensivt storfehold med høyt kraftfôrforbruk har motsatt effekt.

Det synes å være åpenbart at nitrogenavrenninga fra det intensive storfeholdet i Nederland må løses gjennom strengere reguleringer. Men verken skogplanting eller nedleggelse av storfeholdet har nødvendigvis noen effekt for å kutte klimautslipp.

Neste artikkel

Må bla opp for å redde fjorden