Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ja til miljøvennlig plantevern

Er bruken av plantevernmidler bra eller dårlig for helse og miljø? Spørsmålet er i høyeste grad relevant, for det handler om hva som er alternativet til å sprøyte avlingene våre. I juni 2015 kom forskriften for “integrert plantevern”. Den sier at bønder skal vurdere “mekaniske eller ikke-kjemiske metoder før de tyr til plantevernmidler, og at førstnevnte kategori alltid skal foretrekkes hvis de er “tilstrekkelig effektive”. Men det er ikke nødvendigvis forenlig med målet om å redusere helse- og miljørisiko.

Et eksempel fant vi på Sima-messen i Frankrike sist uke. Der ble det delt ut medalje til Case IH XPower - et redskap som bekjemper ugraset med elektrosjokk. Høyspenning gir garantert dårligere vilkår for ugraset, men trolig også for det biologiske mangfoldet.

Et annet eksempel er flamming, der en rad med propanbrennere brenner ned ugraset. Akershus gir et miljø-tilskudd på 150 kroner per dekar for å bruke metoden. Det er nok til å betale propanforbruket på seks og åtte kilo per dekar, men er det slik at flammer ser forskjellen på ugras og bier?

Annonse

Et tredje eksempel på ikke-kjemisk bekjempelse er selskapet Soil Steam International. De vant Landbruksamvirkets innovasjonspris for en maskin som steriliserer jorda med vanndamp slik at ugrasfrø, nematoder og sopp dør. Å koke jorda ned til 10-30 centimeters sjikt, er ikke bare lite forenlig med levevilkårene til meitemarken, men maskinen brenner også 400 liter diesel per dekar. Det gir utslipp på 1000 kilo CO2 per dekar, eller det samme som å fly tur/retur Tromsø-Paris.

Intensjonen om å velge vekk kjemisk plantevern er sikkert god, men som eksemplene viser tas det i bruk alternativer som verken er bra for klimaet eller mikrolivet i åkeren. Vi tror det er bedre å beholde kjemien, men heller redusere bruken til et minimum ved hjelp av ny teknologi for eksempel presisjonsprøyting. Her finnes det finnes allerede løsninger som kan halvere forbruket i en hveteåker. På side 20-21 kan du i denne utgaven lese om hvor langt utviklingen har kommet.

Neste artikkel

Sensor skal spare miljø og lommebok