Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Inntektskampen utsatt til 2021

Jordbruksoppgjøret 2020 vil gå inn i historien som et forlik med staten som sikrer forutsigbarhet i en urolig tid. Lønnsomheten i næringa må bedres, men det er ikke denne våren fanene skal reises for inntektsutvikling og nye støtteordninger.

Utfallet av de forenklede forhandlingene ble økt budsjettstøtte på 350 millioner kroner og ca. 300 millioner i økte målpriser. En etterlengtet økning på gris blir trukket fram som positivt av flere fylkesledere Bondebladet har snakket med. Det samme gjelder økningen på korn, og at midler brukes til prisnedskriving for å holde kraftfôrprisen nede. For å bedre økonomien i melkeproduksjonen kunne det imidlertid kommet en økning i målprisen på melk, i stedet for lavere pris til forbruker.

Annonse

Om resultatet av årets avtale er nok til å dekke inn kostnadsveksten i 2021, er det ingen som vet enda. Grunnlagsmaterialet før forhandlingene var svært begrenset, med stor usikkerhet rundt valuta, renter og prisutvikling i alle sektorer av næringslivet.

Forhandlingene har imidlertid ikke handlet om å dekke kostnader knyttet til koronaepidemien. Det har handlet om å sikre stabilitet i matforsyningen, og å gi bøndene forutsigbarhet i en ekstraordinær situasjon. Næringa trengte en ny jordbruksavtale fra 1. juli, og næringa har nå forutsigbarhet for tilskudd og priser i 2021. Det er strengt tatt mye bedre enn å leve i usikkerhet.

Korona-krisen har bidratt til å sette nasjonal selvforsyning på dagsorden, og det er lenge siden norsk matproduksjon har blitt viet så stor oppmerksomhet. Flere har ment at landbruket burde ha brukt anledningen til å fremme mer offensive krav. De kravene vil tvinge seg frem neste år. 2019-tallene fra budsjettnemnda viser at inntekten i landbruket er tilbake på 2015-nivå. Avtalen i 2021 må derfor bære et klart preg av å redusere dette inntektsgapet.

Neste artikkel

Vil at døde mink skal graves opp igjen