Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Gode råd må være gode

Hva skal jeg spise, for at kroppen min skal ha det bra, og jeg skal holde meg frisk? Hvordan kan jeg spise bærekraftig? Dette er to gode spørsmål. Men det er to forskjellige spørsmål. Det kan også ha forskjellige svar.

Nå skal det komme nye ernæringsråd, og Nordisk Ministerråd har gitt NNR i oppdrag å integrere bærekraft i anbefalingene.

Forbrukerne må slippe å lure på hvordan miljøhensyn har påvirket rådene, mener Arne Bardalen, som var medforfatter til den ene artikkelen, før han trakk seg. Rene ernæringsråd, og rene bærekraftsråd ved siden av, er mer ærlig kommunikasjon, mener Bardalen.

Det støtter Bondebladet ham i. Tillit er en av de viktigste valutaene i dette landet. Ernæringsrådene nyter høy tillit i dag. Det kan endres dersom man roter sammen ulike råd i én suppe. Forbrukeren må dessuten selv få bestemme hvordan hen vil vekte ulike hensyn, når hen spiser.

Annonse

Når tillit først er nevnt: Det er avgjørende viktig for framtidige generasjoner at vi lever bærekraftig i dag. Derfor er det relevant å lage vitenskapelige råd om hva som er bærekraftig å spise i Norden.

Men ingen blir hjulpet om vi følger råd som ikke er gode. Det hjelper ikke om veien vi går på er brolagt med gode intensjoner, om den fører oss galt av sted. Derfor må kunnskapsinnhentingen før rådene blir laget, være grundig, vitenskapelig, og geografisk tilpasset. Det er stor forskjell på hva som er bærekraftig i Egypt, Brasil og Norge. Arne Bardalen og Audun Korsæth har begge deltatt i arbeidet med de vitenskapelige artiklene om bærekraft. Det de forteller i Bondebladet er langt fra tillitvekkende for prosessen.

I høringsinnspillet sitt skriver Nortura rett ut at den artikkelen som nå har vært på høring, bør trekkes tilbake, og at en ny bør utvikles, etter streng vitenskapelig metode. Det burde nok vært gjort. Men det kommer neppe til å skje. Derfor er det viktig at norske myndigheter tenker seg godt om, og spør norske eksperter, før de lager våre nye kostholdsråd.

Neste artikkel

Nordøst-Grønland mister seks ganger mer is enn forskerne trodde