Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Frem med jordvernpisken, Sandra

Sist uke ble det klart at Landbruksdirektoratet vil dele ut til sammen én million kroner til 16 kommuner for at disse skal lage sine jordvernstrategier. Dette er kommuner hvor utbyggingspresset er stort og kommuneplanen snart skal rulleres.

Hensikten er todelt: Planene skal bidra til å redusere nedbygging av dyrka mark, og være eksempler til etterfølgelse. 47 søknader kom inn, fra 54 kommuner.

Bondebladet mener arbeid med slike planer kan virke bevisstgjørende på en del lokalpolitikere. Skal regjeringas skjerpede jordvernpolitikk bli en realitet, trengs en mentalitetsendring hos lokale myndigheter. Langt flere politikere må tåle tanken på ikke å bygge på matjord. Hovedargumentet mot er gjerne at «man må ikke stanse utviklingen», men om folk ikke får mat, vil garantert utviklingen bremse.

Borch må ty til hardere skyts enn det hun, og tidligere kommunalminister, gjorde i vår. De to sendte da et brev til alle landets kommuner, fylkeskommuner og statsforvaltere der disse bes om å ta vare på matjorda. Brevet inneholdt ingen instruks overfor statsforvalterne om å gripe inn mot reguleringsplaner som omdisponerer matjord.

Det holder ikke, men landbruksministeren ser det annerledes: «Å instruere statlige virksomheter om å stanse nedbyggingen av matjord, blir for sterkt», skrev hun i et svar til MDG. Men det er nettopp sterk kost som trengs, selv om det også er fint med noen gulrøtter.

I opposisjon tok ledende Sp-politikere i høy grad til orde for at hensynet til lokaldemokrati her bør vike for en sterk statlig styring. Men i regjering er Sp, ved landbruksministeren, klar på at følgene av å gripe inn mot alle reguleringsplaner som medfører omdisponering ville blitt «at andre viktige samfunnshensyn og interesser må vike».

Annonse

Men det er nettopp hele poenget. Disse hensynene må vike. Det kan ikke være automatikk i at jordvernet skal tape hver gang.

Neste artikkel

Vil ha slutt på bønders produksjon av ferdigplen