Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Flomsikringen må økes

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fastslår at det trengs 2,5 milliarder kroner til flom- og rassikring i til sammen 70 kommuner. Fremfor å sette av penger til arbeidet, har regjeringen heller kuttet bevilgningene med 43 prosent i forslaget til neste års statsbudsjett.

Olje- og energiminister Terje Søviknes (FrP) forsvarer forslaget med at det i 2018-budsjettet likevel vil brukes mer penger på flomsikring enn i årene med rødgrønt flertall på Stortinget. Argumentet er merkelig, når alle prognosene tilsier at regnflommene blir større og at de vil komme oftere i tida fremover. Om det er økt risiko for noe betyr det vanligvis at forsikringspremien øker samtidig.

Mer nedbør og flom vil svekke grunnlaget for å produsere mat. Den mest produktive matjorda ligger i bunnen av dalstrøkene, parallelt med elvene. Bare denne sommeren og høsten har vi opplevd flere hendelser med betydelige skader. Mange bønder har mistet grunnlaget for deler av produksjonen når matjorda er ført med elva ut i havet. Disse flomskadene kan ikke erstattes.

Annonse

Det vil være mer samfunnsøkonomisk lønnsomt å forebygge enn å reparere i etterkant. KS har beregnet at det i perioden fra 2011 til 2015 ble reparert skader etter uvær for 8,6 milliarder kroner, mens det de samme årene ble brukt 1,2 milliarder på forebygging. Flommen på Sørlandet nå i oktober har ifølge Finans Norge et skadeomfang på en halv milliard kroner. Det er omtrent dobbelt så mye penger som NVE brukte på sikringstiltak mot flom- og skred i 2016.

Norges Bondelag har nå gått sammen med seks andre organisasjoner for å styrke kravet om mer midler over statsbudsjettet, både til direkte flomsikringstiltak, arealplanlegging, kartlegging og overvåkning. Det er kun gjennom slike forebyggende tiltak at storsamfunnet vil være i stand minske konsekvensene av mer uvær. Da er det vanskelig å forstå hvorfor regjeringen ønsker å bremse dette arbeidet. •

Neste artikkel

På tide å bla opp for flomsikring