Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

En ekstra fyrstikk til Amazonas

Handelsavtalen Norge har inngått med Brasil og nabolanda i Sør-Amerika (Mercosur) ble ikke så dramatisk som landbruket fryktet. Stortinget gjør likevel klokt i å si nei til avtalen.

Økt import av storfe- og kyllingkjøtt fra Sør-Amerika vil ikke bare svekke vår egen husdyrproduksjon: Den vil også øke klimautslippene.

Handelsavtalen må gjennom Stortinget før den skal tre i kraft, og det er ikke bare opposisjonspartiene som er i mot den. Også KrF og Venstre vurderer å si nei på grunn av brannene som pågår i Amazonas. Mens regnskogen brenner forsøker regjeringen å bagatellisere det hele ved å si at det ikke er gitt økte kvoter til storfekjøtt. Men det er bare halvveis riktig.

Norge har i tillegg til 300 tonn kylling lagt på bordet en tidligere u-lands kvote på 500 tonn storfekjøtt. Ifølge Landbruksdirektoratet er denne kvoten bare utnyttet mellom 44 og 52 prosent de siste årene. Lav utnyttelse kan skyldes at det har vært toll på 107,11 kroner kiloen. Når Mercosur-landene nå får en eksklusiv rett til kvota, skjer dette helt uten toll. Det er dermed stor sannsynlighet for at at importen vil øke med rundt 250 tonn årlig.

Annonse

Av hensyn til klimaet er det galskap å sette bort ytterligere kjøttproduksjon til Brasil.

FN-rapporten «Tackling climate change through livestock» viser at forskjellene i klimautslipp per kilo storfekjøtt er svært stor rundt omkring i verden. Mens en kilo kjøtt i Norge og Vest-Europa ligger på rundt 18 kilo CO2-ekvivalenter, tilsvarer den samme kiloen 72 kilo CO2 i Sør-Amerika - altså fire ganger mer. Regjeringen har dermed forhandlet bort rundt 12 000 tonn i økte CO2-utslipp, sammenlignet med om vi produserte kjøttet selv.

Ved å velge norsk når vi putter kjøtt i handlekurven kan vi både slå et slag for klimaet og øke norsk verdiskapning. Det bør også regjeringen tenke på.

Neste artikkel

Synnøve ber om 50 øre mer