Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

En avtale skal være en avtale

Når man inngår en avtale, forventer man at den blir holdt. Det gjorde også Øivind Bjørke Berntsen da han hjalp moren med å inngå en telemastavtale i 2005. I avtalen står det at «Når stasjonen har vært i operativ drift i minst seks år, kan denne avtalen sies opp av partene med ett års skriftlig varsel.» Da skulle de rydde vekk alt utstyret sitt, og tilbakeføre tomta.

Sønnen, Jon Øivind Berntsen, overtok eiendommen, og ønsket å bygge boliger der. I mai 2018 sa han opp leiekontrakten med Telia. Men i stedet for å til­bakeføre tomta, søkte Telia om å få ekspropriere.

Aust-Agder tingrett påla Telia å fjerne telemasta, og ga dem dagsmulkt inntil fjerninga var fullført. Agder lagmannsrett opprettholdt dommen. Men Telia ville ikke etterkomme rettens pålegg, skrev de rett ut i et brev til Berntsens advokat. De holdt det for «svært sannsynlig» at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet ville innvilge ekspropriasjonssøknaden.

Tallag Andersen har vært partner i advokatfirmaet Seland Orwall. – De neglisjerer rettslige avgjørelser som er rettskraftige. Det er helt uakseptabelt, sier han til Bondebladet.

Annonse

Nkom ga Telia rett til å ekspropriere. I avgjørelsen la Nkom vekt på at selv om Telia ikke har lov til å ha masta der, er det faktiske forholdet at den står der.

Det viser hvor store konsekvenser det kan få å skrive under på en avtale med et teleselskap. – Når du først har fått dem på eiendommen, får du dem ikke vekk, advarer Berntsen.

Han reagerer også sterkt på at Nkom «premierer» Telia for å ikke ha demontert masta, slik de skulle. Det er Bondebladet enig i: Å ikke følge domstolers pålegg, bør generelt ikke føre til en fordel.

Bonde Jens Helge Holter-Hovind fra Fetsund har et råd til grunneiere: Da han forhandlet med et teleselskap, fikk han inn en klausul i kontrakten om at ekom-lovens paragraf om ekspropriasjon, ikke skal kunne benyttes. Det anbefaler han også alle andre.

Neste artikkel

Selde mjølkekvoten – no kjøper dei igjen