Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dyrk Landet

Landbrukets mål i årets jordbruksforhandlinger er å styrke økonomien i planteproduksjonene. Det må skje i de delene av landet der det er fysisk mulig, slik at det gis rom for gras- og husdyrproduksjoner andre steder. Det er kun ved denne geografiske arbeidsfordelingen at vi kan ta hele landet i bruk.

Dette er de samme prinsippene som ligger til grunn for kanaliseringspolitikken som er ført siden 50-tallet. Politikken har lenge vært under press, og nå står det elendig til med den. Kornarealet har ikke vært så lavt siden tidlig på 1970-tallet, og selvforsyningsgrad basert på norske fôrressurser er i ferd med å synke under 40 prosent.

Bondebladet har gjennom en serie artikler denne vinteren vist hvordan ammekyr og sau de siste ti årene har flyttet seg lengre sør og lengre innover i landet på bekostning av kornarealet. Samtidig har grasarealet minket markant i Nord-Norge og på Vestlandet, med det resultat at areal går ut av drift.

Omfanget av sentraliseringen overrasket ikke bare politikerne vi intervjuet i disse sakene, men også selv landbrukets egne representanter.

Annonse

Skal vi snu den negative utviklingen på areal og selvforsyning, må korn kunne konkurrere med ammeku. Det er kun mulig å få til ved å stimulere inntektssiden. Budsjettnemndas tall – som ligger til grunn for jordbruksoppgjøret – viser at referansebruk for korn vil oppleve en inntektsnedgang på 40 000 kroner per årsverk fra 2017 til 2019. Det sier seg selv at det ikke er bærekraftig.

KrF har tidligere påtatt seg rollen som garantist for en styrking av små og mellomstore bruk. Nå som partiet har Landbruks- og matministeren i regjering må Olaug Bollestad levere på det KrF fikk meislet inn i Granavollen-plattformen på nyåret.

Der står det at regjeringen vil «bruke jordbruksoppgjørene til å styrke grunnlaget for en variert bruksstruktur og en geografisk produksjonsfordeling som sikrer produksjonsgrunnlaget i hele landet».

Neste artikkel

Vil ha tilbake 500 000 dekar korn