Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Den glemte klimadebatten

FN fastslår i en ny rapport at verden ikke er i nærheten av å nå de internasjonale klimamålene. Det gjøres mye, men ikke nok. Her hjemme er landbruket en viktig bidragsyter i klimakampen, samvirker, faglag og bønder strekker seg langt for å nå målene i landbrukets klimaplan.

Men på ett område har man lagt ballen død. Tidligere var kjøttbeinmel, fiskemel og fiskeensilasje viktige proteinkilder i norsk husdyrfôr. Etter et stort utbrudd av kugalskap i Storbritannia på 80- og 90-tallet, innførte EU gradvis forbud mot bruk av dette i fôr, ettersom man antok det var smittekilden. Norge ble også påvirket av reglene gjennom EØS-avtalen.

I dag er det lettet noe på reglene, men rammene er fortsatt så strenge at det i praksis er vanskelig for kraftfôrprodusentene å ta disse proteinkildene i bruk. Det til tross for at tilfellene av klassisk kugalskap, som kan smitte og gi dødelig sykdom hos menneske, i dag nærmest er ikke-eksisterende.

Kjøttbeinmelet som utløste epidemien var mest sannsynlig så dårlig varmebehandlet at smitten kunne overleve. Her hjemme har vi hatt strenge regler for varmebehandling helt siden 1959, noe som kan være grunnen til at Norge aldri har registrert et eneste tilfelle av klassisk kugalskap.

Annonse

Konsekvensen av forbudet er at både Norge og Europa har erstattet proteinet fra de animalske biproduktene med soya fra Sør-Amerika, med alle de etiske problemstillingene det fører med seg, som hogst av regnskog, lang transport og dårligere selvforsyning.

Verden utenfor Europa har et langt mer liberalt regelverk rundt bruk av kjøttbeinmel i fôr, uten at noen epidemi av kugalskap har blomstret opp av den grunn. Det er på høy tid at de europeiske restriksjonene rundt dette blir en del av klimadebatten, og at den reelle risikoen dokumenteres og vurderes opp mot ulempene.

Norge kan ikke endre regelverket alene, men skal man få til endringer, må ballen begynne å rulle et sted. Det kan gjerne være her oppe i nord.

Neste artikkel

Nordøst-Grønland mister seks ganger mer is enn forskerne trodde