Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Arbeidskrafta bekymrer

Begrenset tilgang på utenlandsk arbeidskraft er noe av det norske bønder sliter mest med under pandemien. Det kommer fram i en ny undersøkelse om koronasituasjonen i jordbruket, utført på oppdrag fra Frende forsikring. Norges Bondelag sier de merker den samme frykten.

Vi har snart levd med pandemiens begrensninger i ett år. Forrige uke innførte regjeringa de strengeste innreisereglene siden mars i fjor. I praksis er grensen nå stengt for arbeidsinnvandrere. Utlendinger bosatt i EØS-området, EØS-borgere bosatt i tredjeland og folk fra land utenfor EØS, som har oppholdstillatelse i forbindelse med arbeid eller sesongarbeid, er blant dem som ikke lenger får innreise. Om smittetrykket ikke bedrer seg, har regjeringa varslet at restriksjonene vil vedvare. Dette skaper ny usikkerhet og bekymringer foran den mest arbeidsintensive tida i landbruket.

Landbruket trenger både spesialisert kompetanse og variert kompetanse på samme tid. Mange av de utenlandske arbeiderne som årlig returnerer til sesongarbeid har erfaring som er vrient å erstatte. Bær, frukt og grønt er alle produksjoner forbundet med stor risiko på grunn av vær og temperatur. Mangel på arbeidskraft vil gjøre det enda vanskeligere å ta beslutningen om å dyrke som planlagt. Beredskapsleder Astrid Solberg i Norges Bondelag sier dette er noe organisasjonen har jobbet mest med under pandemien.

Annonse

Som ellers i næringslivet har pandemien også påvirket landbruket ulikt. Mindre grensehandel slår positivt ut ved at etterspørselen etter melk og kjøtt har økt. Overskuddslageret for svin er tømt, og for sau/lam er det kraftig redusert. Flere forbrukere har også fått øynene opp for hvor viktig det er med selvforsyning.

Pandemien demonstrerer elegant sårbarheten ved å gjøre seg for avhengig av import, enten det er snakk om arbeidskraft, mat eller medisiner. En generell forutsetning for beredskap handler om å fordele risikoen på flere områder.

Neste artikkel

Åpner opp for dagpendlere