Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Alvorlig maktforskyvning

Teknologisk og agronomisk utvikling gjennom 1900-tallet har i dag overlatt matproduksjonen til en liten yrkesgruppe, som forvalter jordbruksareal og kunnskap om agronomi og husdyr. Når folk flest kjøper all maten sin i butikken, svekkes den allmenne kunnskapen om hvordan maten har blitt til.

Hvor galt det kan gå ble nylig demonstrert av Oslo Unge Venstre, som av klimahensyn vil fase ut dyr i norsk matproduksjon. De mener det er feil at dyr skal dø for kjøttets skyld, og vil vri all landbruksstøtte inn mot vegetabilsk matproduksjon. Det de ikke har fått med seg, er at vi ikke kan høste annet enn dyrefôr på to tredjedel av norsk dyrkamark.

Antall dekar dyrka mark er på ti år redusert med 4,5 prosent. Nedgangen er størst i de distriktene der vi ikke kan drive med korn- og grønnsaksproduksjon. Flere oppslag i Bondebladet har de siste ukene vist hvordan grovfôrbaserte produksjoner som ammeku og sau gradvis flyttes fra de tradisjonelle grasdistriktene til mer sentrale strøk og i områder hvor man kunne dyrket korn. Denne flyttingen er uheldig for selvforsyningsgraden.

For å utnytte de begrensede ressursene vi har å spille på, trengs det kunnskapsbasert styring av norsk landbrukspolitikk. Når Bondebladet nok en gang avslutter året med å kåre landbrukets 100 mektigste, gjør vi det for å vise hvem som påvirker hvor og hvordan maten produseres.

Annonse

Maktlista viser tydelig at dyre- og miljøvernere får en stadig større innflytelse på landbruket. Det er ikke uten grunn at Dyrevernalliansen er «årets klatrer» på maktlista. I 2018 har de bidratt til at egg fra høner i miljøbur fjernes fra butikkene, og at pelsdyrbønder står ovenfor et næringsforbud.

Dette skjer til tross for at begge produksjonene har dokumentert god dyrehelse og -velferd. Sakene illustrerer at aktivister får stadig større innflytelse over landbruket, og denne maktforskyvningen må tas på alvor.

God jul! Vi i Bondebladet ønsker alle våre lesere en riktig god jul og et godt nytt år i 2019.

Neste artikkel

93 ordførere har signert pelsdyropprop