Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil løse plastproblemet med nanoteknologi

Plast: Nofima-forsker Jawad Sarfraz jobber med å utvikle mer bærekraftig matemballasje. Et mål er å utvikle et system som skiller matgradert plast fra andre typer plast. (Foto: Jon-Are Berg Jacobsen)
Plast: Nofima-forsker Jawad Sarfraz jobber med å utvikle mer bærekraftig matemballasje. Et mål er å utvikle et system som skiller matgradert plast fra andre typer plast. (Foto: Jon-Are Berg Jacobsen)

Nofima forsker Jawad Sarfraz skal finne nye løsninger for enklere å resirkulere mer av plasten som brukes i matemballasje, og å redusere matsvinnet.

Norges Forskningsråd har utnevnt Sarfraz som «Fremragende ung forsker» og tildelt hans prosjekt NanoFunPack, hele 7,7 millioner kroner i prosjektstøtte. Midlene tildeles ambisiøse prosjekter med fokusert forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå, skriver Nofima i en pressemelding.

NanoFunPack har to hovedmål 1: Øke resirkuleringen av plast som brukes i matemballasje, 2: Redusere matsvinn.

– Målet med prosjektet er å bruke blant annet nanoteknologi for finne smarte løsninger slik at plast som brukes i matemballasje enklere kan gjenvinnes. Samt at vi ønsker å utvikle enda smartere emballasje til maten vår, slik at maten får lengre levetid og at vi dermed kaster mindre, sier Sarfraz.

Ifølge FN kastes om lag 1,3 milliarder tonn produsert mat, eller en tredel av all mat på verdensbasis. Store mengder plast havner i naturen og ødelegger miljøet.

Flere komplekse operasjoner må utvikles og tilpasses hverandre for at Sarfraz skal nå målet. Redusert matsvinn og en høyere andel plastgjenvinning, henger nemlig sammen.

– Paradokset er at plast er en del av løsningen. Emballasje av plast gir bedre kvalitet på maten samt at det gir maten lengre levetid. Men vi kan ikke bruke plastemballasje på bekostning av miljøet og derfor trenger vi smarte løsninger og systemer for å enklere gjenvinne plasten som finnes i matemballasjen, sier Sarfraz.

Annonse

Det er mange applikasjoner slik teknologi kan brukes i. NanoFunPack har blant annet som mål å ytterligere øke funksjonaliteten til å emittere, ved å innføre bedre CO2-styring.

– Det er også store forventninger til utvikling av grønne emballasjeløsninger. Forbrukerne oppfatter det som mer miljøvennlig når plasten byttes ut mot kartong og papp, men dette er løsninger som ennå er lite utviklet, og de gir produktene kortere levetid enn i plast. Da vil aktive pakninger kunne bidra til lengre produktlevetid og et grønt skifte, sier forskeren.

I EU regner man med at om lag13 prosent av plasten blir resirkulert, mens i Norge ligger andelen på om lag 25 prosent.

– Vi ønsker å benytte våre løsninger med aktiv emballasje sammen med lett resirkulerbare monomaterialer og biobaserte materialer. Da kan vi delvis kompensere for matens levetid, siden disse materialene har dårligere egenskaper sammenlignet med komplekse plastmaterialer, som på sin side er vanskeligere å resirkulere, sier Sarfraz.

Også i fasen hvor materialene sorteres, vil Sarfraz og kollegene finne nye og bedre løsninger.

Neste artikkel

Store egg gir indre skader hos verpehøns