Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil høre bønders mening om dyrevelferd

3280 husdyrprodusenter fikk nylig et spørreskjema om dyrevelferd og erfaringer rundt tilsyn og regelverk.

Det er et tilfeldig utvalg av produsenter av slaktekylling, gris, storfe og sau som har mottatt skjemaet.

Bak prosjektet står en forskningsgruppe ledet av Nibio på Ås. Nå vil de vite mer om bønders erfaringer og meninger om tilsyn og regelverk.

Dette er problemstillinger som det knapt er forsket på i Norge tidligere.

– Dette er en unik mulighet til å uttrykke sine erfaringer og sitt syn på hvordan både regelverk og tilsynet med regelverket fungerer, sier forsker Oddveig Storstad ved Nibio.

– Skal vi lykkes med det, er vi helt avhengige av at så mange som mulig tar seg tid til å svare, legger hun til.

Håper på god respons

Storstad understreker at de er de er veldig klar over at bønder har en rekke skjema de må fylle ut i løpet av et år, men hun vil likevel henstille om at flest mulig prioriterer undersøkelsen som er sendt ut.

Annonse

– Forskningsprosjektets verdi er helt avhengig av deltakelse fra bøndene. Kun på den måten kan vi dokumentere hvordan situasjonen oppleves fra bondens side. Det gir oss mulighet til å forske på ulike problemstillinger knyttet til tilsyn og dyrevelferd, sier Storstad.

Er det for eksempel forskjell i opplevelse av hvordan tilsynet fungerer, avhengig av hvilken husdyrproduksjon man driver eller er det forskjeller mellom ulike regioner i landet? Og i tilfelle – hva er årsaken til disse forskjellene, spør forskeren.

Har samlet inn fra Mattilsynet

– Vi har allerede samlet inn tilsvarende data fra inspektører i Mattilsynet, og derfor er det også svært viktig at vi får kunnskap om hvordan tilsyn og håndhevelse av regelverket oppleves sett fra bondens perspektiv, sier Storstad

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd. Resultatene vil bli formidlet både gjennom ordinære vitenskapelige kanaler og gjennom foredrag og mer populærvitenskapelig formidling - til både myndigheter og landbrukets organisasjoner.

Neste artikkel

Vi trenger et velfungerende Mattilsyn