Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil ha inntekstvekst i årets oppgjør

Flere piler har pekt oppover i norsk økonomi det siste året. Det må gjenspeiles også i vårens jordbruksoppgjør, mener bondeorganisasjonene.

Teknisk beregningsutvalg (TBU) la sist uke fram sin foreløpige rapport for helsetilstanden i norsk økonomi. Og «pasienten» – AS Norge – er på flere områder friskmeldt, skal man tro utvalget:

* BNP-veksten i Fastlands-Norge tok seg klart opp gjennom 2017 (opp 1,8 prosent).

* Næringsinvesteringene på fastlandet økte med 5,1 prosent. Boliginvesteringene økte med 7,1 prosent.

* Sysselsetingsvektsen og reallønnen tok seg opp, og bidro til økte inntekter.

* Oljeprisen har tatt seg markert opp.

Ser et rom for vekst

At det nå går bedre igjen for norsk økonomi, totalt sett, må få konsekvenser også for jordbrukets krav og i rammene fra staten under vårens jordbruksoppgjør, mener Småbrukarlagets leder Merete Furuberg.

– De andre arbeidstakerorganisasjonene, og særlig LO-lederen, har løftet fram at nå er det rom for reallønnsvekst. Min respons, er at da er det rom også for at norske bønder skal få en inntektsvekst. For nå kan ikke Landbruksdepartementet si til næringa at «nå må dere ta hensyn til norsk økonomi», sier Furuberg til Bondebladet.

Rapporten fra TBU danner grunnlaget for inntektsoppgjørene 2018. Norsk jordbruk baserer ikke sine krav i jordbruksoppgjøret på TBU, men på Budsjettnemnda for jordbruket. Og det er vilkårene for 2019, ikke 2018, jordbruket og staten skal forhandle om.

Annonse

Men bondelagsleder Lars Petter Bartnes mener TBU-tallene uansett er viktig.

– Det er bra med en positiv utvikling i norsk økonomi generelt, og viktig at de økonomiske resultatene i fastlandsvirksomheten styrker seg. At signalene nå peker i riktig retning, er uansett viktig for oss, sier Bartnes.

Landbruket på bunn

Som Bondebladet skrev i februar, er det landbruket som kommer dårligst ut i lønns- og inntektsstatistikken. Det viser nye tall fra SSB. Den gjennomsnittlige månedslønna i Norge, var i fjor 44 310 kroner. For hjelpearbeidere i husdyrproduksjon, som kommer aller dårligst ut av 300 yrker, er månedslønna nede i 25 560 kroner.

Imidlertid er det store variasjoner også innad i jordbruket. Eksempelvis tjener ledere i skogbruk og gartnerier i snitt 53 620 kroner i måneden – med andre ord godt over landsgjennomsnittet.

Men dette er 2017-tall. Hva så med utsiktene for 2019?

– I nasjonalbudsjettet for 2019 beregnet Finansdepartementet en ventet lønnsvekst på 3 prosent og en prisvekst på 1,7 prosent. Dette er det generelle bildet for 2019. Og det gir en retning også for oss. Vi vil være opptatt av å sikre og utvikle inntektsmulighetene for jordbruket. Hva prisutvikling angår, er det ennå for tidlig å si noe om det i kroner og øre. Grunnlagstallene får vi fra Budsjettnemnda, og de blir lagt fram etter påske. Da vil vi starte den reelle oppbyggingen av jordbrukets krav, sier Bartnes.

Les mer i Bondebladet denne uka.

Neste artikkel

Grunnlaget for vern kan vaskes ut med flommen