Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

KrF og Høyre har ikke endret syn på kornlagring

Koronakrisa har vist oss hvordan frie markeder endres når nasjonale myndigheter vil sikre egen befolkning. Steinar Reiten (KrF) mener likevel det vil være prematurt å vedta kornlagring nå.

KrF var for beredskapslagring av korn fram til de ble med i Solberg-regjeringen. De aksepterte likevel å droppe dette, mot å få mer bistandspenger. Bildet er fra Borge i Fredrikstad. (Foto: Marcus Gram-Hvidsten)
KrF var for beredskapslagring av korn fram til de ble med i Solberg-regjeringen. De aksepterte likevel å droppe dette, mot å få mer bistandspenger. Bildet er fra Borge i Fredrikstad. (Foto: Marcus Gram-Hvidsten)

Koronaviruset er ikke en matkrise, men det har vist oss hvordan tilgang på varer kan stoppe opp når land selv trenger disse.

Markeder, som i normale tider kan forsyne oss med alt vi trenger, kan plutselig stanse opp. Om avlinger slår feil i de store kornlandene, kan varen som holdes tilbake være matkorn.

I 2018 stemte Høyre, Frp, KrF og Venstre ned et forslag om å etablere kornlager som tilsvarer befolkningens behov i tolv måneder. Bondebladet har spurt om koronakrisa har fått dem til å revurdere tilliten til at markedet vil sikre oss mat i en krisesituasjon.

Steinar Reiten i Kristelig Folkeparti. (Foto: Anders Sandbu)
Steinar Reiten i Kristelig Folkeparti. (Foto: Anders Sandbu)

– Det er et godt spørsmål, og jeg tror det er mange som stiller seg det nå. Jeg tror vi fortsatt er i en læringsfase, og det er ganske skremmende. Både i Norge og andre land har vi ikke tatt inn over oss alvoret av en epidemi som denne. Regjeringen har nedsatt en kommisjon som skal se på beredskap, og jeg vil tro at matvareberedskap vil være en del av det, sier Steinar Reiten i KrF.

Slår sprekker

– Når vi snakker om beredskap i landbruket vårt, ser vi en situasjon hvor det ikke bare er korn, men også andre vitale ting, blant annet reservedeler til landbruksmaskiner. Produksjonen blir slått ut i land vi importerer fra. Det må kommisjonen også se på, sier KrF-politikeren.

For Reiten er responsen på korona en grunn til å revurdere hvor mye tillit vi bør ha til markedet.

– Jeg tenker, uten å ha drøftet det inngående med stortingsgruppa, at den liberale tilnærmingen om at et marked styrt av tilbud og etterspørsel er løsningen i alle situasjoner, slår sprekker. Når menneskeliv går tapt, vil politikere i alle land ta ansvar for sine egne innbyggere, sier Reiten videre.

Ikke klar for kornlager nå

Stortingspolitikeren mener likevel det vil være prematurt å vedta kornlagring nå.

Annonse

– Beredskapslagring av korn har hatt en viktig symboleffekt fram til nå, og det tror jeg fortsatt den vil ha. Det er flere enn meg som nå er bekymret, når vi får signaler om at Russland og Ukraina vurderer å legge begrensninger på eksport av korn, sier Reiten.

Russland er verdens største eksportør av mathvete. Landet sto i 2018 for litt over 20 prosent av verdens hveteeksport.

KrF var for beredskapslagring av korn fram til de ble med i Solberg-regjeringen. De aksepterte likevel å droppe det, mot å få mer bistandspenger.

– Det vi sa ved fremleggelse av statsbudsjettet, er at vi hadde akseptert at det var kommet midler til jordbruk og matvareberedskap i den tredje verden, sier Reiten.

Summen var i størrelsesorden 500 millioner kroner.

– Å bare se snevert på Norge, og beredskapslagring av korn her, tror jeg kanskje vi skal være varsomme med, i alle fall i den fasen vi er i nå, sier Reiten videre.

Høyre: Ikke endret syn

Guro Angell Gimse er landbrukspolitisk talsperson for Høyre. Gimse mener vi bør få en oversikt over hva vi faktisk har av mat i Norge.

– Det er en helhet her, som går på tilgang til mat og det som går på smittevernutstyr. Der har vi vært avhengig av handel, og Norge er et lite land som alltid vil være avhengig av det. Likevel må vi gå gjennom vår beredskap og sørge for at den er best mulig om forsyningslinjene skulle brytes, sier hun.

Gimse har ikke endret syn på behovet for en nasjonal kornberedskap, men mener vi trenger en plan B for hvordan vi skal sikre matberedskap.

– Jeg er ikke noe mer for et sentralt kornlager enn før. Det er sårbart med et stort lager. Vi økte støtten til kornlager på gårdene i forrige jordbruksoppgjør. Jeg har mye mer tro på en desentralisert struktur på lagring. Vi må få en oversikt over hva som finnes rundt omkring i hele landet, av kornlagre både på gårder og møller, sier Gimse.

– Må se på helheten

I Finland har de beredskapslager av både medisinsk utstyr og korn. Det førstnevnte gjorde at landet var bedre stilt enn sine nordiske naboer når det gjaldt tilgang på masker.

– Når matlagring debatteres snakker vi ofte isolert om korn. Jeg mener vi må se på helheten av hva vi har – fisk, kornet på møllene, alt vi har. Når et sånt kornlager som finnene har skal tas i bruk, da er en helt avskåret. Da er vi interessert i alt som kan mette folk, sier Guro Angell Gimse.

Bondebladet har også sendt spørsmål til Venstre og Frp, men partiene har ikke svar.

Neste artikkel

Vil at døde mink skal graves opp igjen