Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil ha 50 prosent støtte - og ikke tak

For bruka med 15–30 kyr må investeringstilskuddet økes til minst 50 prosent, og makstaket på støtta må vekk, mener assisterende landbruksdirektør i Vestland.

I dag kan man få maksimum 35 prosent tilskudd, og maksimum to millioner kroner, om man ikke bygger i tre. Assisterende landbruksdirektør hos Fylkesmannen i Vestland mener støtten må økes til minst 50 prosent for at det overhodet skal være økonomisk interessant for de mellomstore bruka å investere. (Arkivfoto)
I dag kan man få maksimum 35 prosent tilskudd, og maksimum to millioner kroner, om man ikke bygger i tre. Assisterende landbruksdirektør hos Fylkesmannen i Vestland mener støtten må økes til minst 50 prosent for at det overhodet skal være økonomisk interessant for de mellomstore bruka å investere. (Arkivfoto)

I forrige nummer av Bondebladet advarte fylkesleder Anders Felde i Sogn og Fjordane Bondelag om situasjonen for bruk med 15–30 melkekyr. Løsdriftskravet nærmer seg, og investeringstilskuddet er for lite, mener Felde.

Olaug Bollestad (KrF) svarte at hun har prioritert denne gruppa i de to årene hun har vært landbruksminister, og kommer til å fortsette å gjøre det. Disse brukene er kjempeviktige, sa landbruksministeren.

Nå får Felde støtte fra Bjørn-Harald Haugsvær, assisterende landbruksdirektør ved Fylkesmannen i Vestland. Haugsvær har også vært varaordfører i Førde for KrF. Haugsvær er bekymret for vestlandsmelkas framtid.

Det stemmer at regjeringa har økt støtten til de mellomstore bruka, mener han.

– Men investeringskostnaden har økt så mye at den økte støtta ikke kompenserer for utgiftsøkningen. Når kostnadsveksten spiser opp hele økningen, er vi like langt, advarer Haugsvær om.

Lønner seg å være stor

I perioden 2017–2020 ble det 816 færre melkebruk med 15–30 melkekyr. Det tilsvarer en nedgang på 21,4 prosent på bare tre år.

Antallet bruk med 30 eller flere kyr økte med 134.

– Når bøndene med 15–30 kyr kommer til det store spørsmålet, om de skal investere, velger mange å avslutte. Skal de investere for framtida, er det veldig vanskelig å få endene til å møtes med de rammevilkåra vi har i dag. Det er lagt opp til at man må vokse. Det lønner seg å produsere mye melk, det lønner seg å være stor, sier Haugsvær.

Samtidig trenger Vestland de mindre brukene.

Minst 50 prosent støtte og ikke tak

I dag kan man få maksimum 35 prosent tilskudd, og maksimum to millioner kroner, om man ikke bygger i tre. Da kan man få 400 000 kroner ekstra. Taket gjelder ikke Troms og Finnmark.

Etter 2034 er det forbudt å drive i båsfjøs.

– Hva må til for at brukene med 15–30 kyr i båsfjøs skal kunne bli løsdriftsbruk?

– En betydelig økning i investeringsstøtta. Det er det som er bøygen for disse bruka: Å få gjort ei stor investering. Vi må øke investeringstilskuddet, slik at de ser muligheten til ta den store investeringen det er å bygge om til løsdrift. Men da må vi ha investeringsstøtte på minst 50 prosent. Det må til for at det i hele tatt skal være økonomisk interessant for de mellomstore bruka å investere, sier Haugsvær.

– Hva med makstaket på støtta?

– Jeg må snakke ut fra egne erfaringer: Da vi begynte opptrappinga med storfeprosjektet, var det å ta vekk makstaket, nøkkelen. Det er ikke et makstak i de nordligste fylka. Jeg tror vi må ta vekk makstaket for å få på plass investeringene. Folk velger ulike løsninger. Noen vil bygge om, noen vil bygge på, og noen har så nedslitte fjøs at det må bygges ny fjøskasse. Da må vi våge å gå inn med så mye offentlige midler at makstak blir helt feil, sier Haugsvær.

Nye regler kun for 15-30 kyr

Siden dette vil koste mer, mener han at investeringspotten må økes tilsvarende, slik at den økte støtten ikke går ut over andre bønder.

Annonse

Men siden det er begrenset tilgang på penger, ser han for seg at det kun er de mellomstore bruka med 15–30 kyr som skal få andre regler enn de andre, med høyere tilskuddsprosent.

– Det er ikke nok penger til alle, det er problemet vårt. Med avgrensa midler vil jeg prioritere de med mellom 15 og 30 kyr, sier Haugsvær.

– Nødvendig

– Hva vil skje framover om det ikke tas sterke grep?

– Da vil det være de som bygger for mer enn 30 kyr, som får søknadene sine gjennom hos Innovasjon Norge. For Innovasjon Norge skal vurdere at prosjektene er bedriftsøkonomisk lønnsomme. Det er nesten umulig å få prosjektet bedriftsøkonomisk lønnsomt for de med 15–30 kyr. Da må man kjøpe kvote, leie mer areal og bygge større.

– Passer det overalt i Vestland?

– Det passer ikke! Det blir mer transport, mer kraftfôr og mindre beitebruk. Det er ikke tilpassa vår topografi.

– Er 15-30-kyrsbruka verdt å redde?

– Det er nødvendig å redde dem om du skal opprettholde Vestland sin relative andel av melkeproduksjonen, og opprettholde gras- og beitearealet. Da må vi ha bruka mellom 15–30 kyr. De er ryggrada, sier Haugsvær.

Dette handler også om kulturlandskapet, forteller han.

– Om melkeproduksjonen går ned i Vestland, vil en større del av arealet gro igjen. Det er kua som er den viktigste grovfôr-eteren hos oss, som bruker det største arealet og har de mest aktive gardsbruka.

– Mest målretta

Melkebrukenes investeringsmuligheter kan bedres enten ved å gi økt investeringsstøtte, eller generelt bedre inntekt.

– Hvorfor mener du det er best å øke investeringsstøtten?

– Det er krevende å løfte alle, og det er i investeringsfasen man har det store kapitalbehovet. Det er mest målretta, og hjelper dem i en kritisk fase. Det vil gi umiddelbar effekt på driftsresultatet, og hjelpe dem i årevis framover, sier Haugsvær.

– Hvordan er situasjonen for disse brukene i dag?

– De som har ok driftsapparat, tjener ok med penger. Men de er i en veldig vanskelig situasjon den dagen de skal ta en større investering og investere i nytt fjøs. Det er det å ha et økonomisk handlingsrom til være med videre, som er det prekære. Det økonomiske handlingsrommet har de ikke uten vesentlig investeringsstøtte, sier han.

Vil overføre risiko til staten

Haugsvær forteller at han har stor respekt for den idealismen og viljen han ser hos bøndene i Vestland. Det er den som gjør at de har lyktes. Bøndene legger inn stor egeninnsats, og tar stor risiko, mener han.

– Jeg mener at staten må være villig til å ta større del av risikoen. I dag er det bonden og hans familie som tar den største risikoen. De setter seg 5–10 millioner kroner i gjeld. Det skal betales tilbake. Det er en formidabel risiko, sier Bjørn-Harald Haugsvær, assisterende landbruksdirektør i Vestland.

Neste artikkel

Selde mjølkekvoten – no kjøper dei igjen