Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil endre regelverk for fangvekster

Fangvekster er viktig for å få til kornproduksjon uten karbontap i jorda. Håkon Huseby advarer om at regelverket fra 2019, som krever etablering av fangvekster før høsting, kan stå i veien for god agronomi.

Høstraps: Håkon Huseby sår høstraps på om lag 600 dekar hvert år. Veksten har et rotsystem som er fint for jorda, og er dessuten en proteinvekst som bidrar til å redusere soyaimporten. Foto: Lars Olav Haug
Høstraps: Håkon Huseby sår høstraps på om lag 600 dekar hvert år. Veksten har et rotsystem som er fint for jorda, og er dessuten en proteinvekst som bidrar til å redusere soyaimporten. Foto: Lars Olav Haug

Familien Huseby dyrker korn, raps og åkerbønner på 4 050 dekar i Follo, og har ikke pløyd ei fåre siden årtusenskiftet.

De er pilotgård for et prosjekt i regi av Norsk Landbruksrådgiving Øst om Karbon Agro (Carbon Conservation Agriculture), hvor jorda skal binde karbon i stedet for at CO₂ slipper ut i atmosfæren.

Fangvekster, redusert jordbearbeiding, direktesåing og godt vekstskifte er sentrale virkemidler.

Advarer mot krav

Håkon Huseby driver gården i Ås sammen med kona og de to eldste sønnene nesten som et forsøksfelt, og har fangvekster på femte året.

Resultatene varierer med været, og på bakgrunn av erfaringene fra tørkeåret 2018 advarer han sterkt mot forskriften fra i fjor om at fangvekster må etableres før høsting for å utløse støtte.

I 2016 tresket han høsthvete 19. august, og sådde fangvekstene oljereddik og vikker som en miks dagen etter. Det er fortsatt en viktig blanding.

Våren 2017 var jorda fin, og et lett drag med harv var alt som skulle til før han sådde bygg med veldig bra resultat.

I 2017 viftet Huseby ut 800 dekar med olje­reddik, vikke og bokhvete den 31. juli. (med sentrifugalspreder, red. anm.). Det ble bra rotnett, selv i et kjølig år.

God erfaring i tørkeåret

– 2018 var et katastrofeår. Men Karbo Agro-systemet bevarer mer vann i bakken, og vi fikk 411 kilo per dekar i gjennomsnittlig kornavling uten vanning. Med tidlig tresking bestemte vi oss for å så fangvekster på alt areal hvor vi ikke hadde høstkorn, sier Huseby.

I mange år er det riktig å vifte ut fangvekster før høsting, men i 2018 ville det ikke spirt fordi tørken og varmen tok spireevnen, forklarer kornbonden.

– Da måtte vi så fangvekser med såmaskin. Det kom fint, og plantene ble over en meter høye utover høsten, med røtter og knoller som fanget karbon.

– Etter det har vi hatt fangvekster, ofte en blanding med vikke, honningurt og oljereddik, eller høstkorn, på hele arealet. I Norge fryser alltid plantene ned. Men med mye markhull og rotganger gikk vannet rett ned, og jorda tørket fort opp. 2019 ble et fantastisk kornår hos oss, sier Huseby.

Redusert marktrykk

Men regelverket fra 2019 er han ikke like fornøyd med. Det krever at fangvekstene må være etablert før høsting for å utløse tilskudd.

– Jeg kjører med gummibelter på treskeren for å ta vare på jorda. Det er viktig å få gode røtter der treskeren har gått, og det beste i tørre år er å kjøre med såmaskin rett etter tresking. 2018 ble det desidert beste året for fangvekster, og tilsvarende tørkeår vil komme igjen. Men med den nye regelen fra 2019 ville det vært mislykket hvis vi hadde viftet ut fangvekstene før tresking, sier Huseby.

Agronomi

– La oss være agronomer! Myndighetene bør eventuelt ta seg en runde i oktober og se hvordan dekket er. Det beste for både myndighetene, bonden og klimaet er jo at man lykkes. Jeg har tro på fornuften, og forstår at det er mange hensyn å ta. Vifting er ingen dårlig metode i mange år, men vi må kunne velge ut fra forholdene det enkelte år, sier han.

Nå sår Huseby og familien enten høstkorn eller fangvekster på alt.

– Når jorda ligger svart, så lekker karbon ut, men med vekst binder vi karbon i jorda. Det er positivt for hele samfunnet. Også vi kornbønder ønsker å lykkes med innsatsen for jorda og klimaet, sier Ås-bonden.

Åkerbønner: Dette er fin forgrøde for korn. Foto: Lars Olav Haug
Åkerbønner: Dette er fin forgrøde for korn. Foto: Lars Olav Haug

Inspirert av danskene

Annonse

Håkon Huseby har drevet pløyefritt siden 2000. Like lenge har han vært medlem i den danske Foreningen for redusert jordbearbeiding (FRDK). Han henter kunnskap og inspirasjon gjennom hyppige besøk i nabolandet.

– Danskene bruker spaden, og ser grundig på jorda på markvandringer. Mye mark og god jordstruktur bygges med fangvekster. Skal du ha den store meitemarken som bearbeider dypt, kan du ikke jordarbeide mye. Ensidig bruk av plog og korn utarmer jorda. Redusert jordbearbeiding, fangvekster og vekstskifte er beste virkemidler. Det er for eksempel fint å direkteså etter å ha høstet raps og åkerbønner, sier kornboden.

Tett befolket område

Håkon Huseby og familien driver kornproduksjon i et tett befolket område med mange tur­gåere. Derfor slo de opp et skilt og forklarte hva fangvekstene var, og folk var kjempefornøyd.

Det var mye triveligere å se på enn svart jord.

Familien bruker også mye tid på å rydde og flise åkerkantene, og sår insektvennlig gras i seks meters striper mot bekker og vann.

Det er et fornuftig miljømessig tiltak som hindrer avrenning, i tillegg til at det er trivelig å gå og se på lilla blomster på honningurten.

Kona Ragna Kirkeby driver honningproduksjon, og merker at kantsonene og fangvekstene gir mye mer liv.

Sprøyter fangvekstene

Håkon og familien har ikke sprøytet mot skade­dyr de siste sju årene. Men ugras og eventuelt overvintret fangvekster må drepes rett før såing, og han håper det kommer en erstatning for Round-Up hvis den forbys.

Han vil for all del ikke begynne å pløye leira igjen, og driftsformen Karbon Agro krever ikke mer sprøyting. Fangvekstene konkurrerer veldig godt med ugraset så det blir mindre ugras utover høsten.

– Vi bruker lite diesel i forhold til arealet på 4 050 dekar. Hovedmålet er å ikke gå ned i avling med «karbon conservation agriculture». Det går brukbart. men vi har med naturen å gjøre, og har mye å lære. Jordbruk er langsiktig, og målet er å la mark og røtter skape god jordstruktur, i stedet for stål og diesel. I 2018 var for eksempel fin­røttene fra oljeredikken nede på to meters dyp, sier kornbonden.

Er snill mot marken

– Med presisjonslandbruk og faste kjørespor unnår vi marktrykk på 75 prosent av arealet. Vi er snille mot meitemarken, og har belter på treskeren og brede dekk med lavt lufttrykk på traktorene. Vendeteiger sår vi til slutt. Når vi direktesår sideforskyver vi såingen fra år til år med autostyring, og sår mellom de gamle såradene. På den måten steller vi pent med marken og jorda. Det er ikke maskinen, men mennesket og agronomien som er viktig, er konklusjonen fra Danmark.

Huseby prioriterer god drenering, og har to grave­maskiner som kun brukes til klipping av jordkanter, graving av åpengraver når jordkantene er ryddet, og reparasjon av grøfter. I fjor høst grøftet han 770 dekar med innleid entreprenør. Han kalker selv ved hjelp av GPS, og kjører utpå når det er laglig, med brede hjul og lite luft.

– Hva er den største utfordringen med fang­vekster?

– Det er dyrt frø, og at vekstene skal etableres i en hektisk periode, sier Huseby.

Flisfyring

Flisfyring er også en viktig del av konseptet på gården. De tørker alt kornet med bioenergi, og avrens fra kornet blandes med flisa.

Rydding av jordkanter er høyt prioritet. Årlig produserer gården 800 000 kWh energi, det tilsvarer om lag 80 000 liter diesel. De leiehogger rundt 40 000 kbm flis i året, og leverer til flere lokale flisfyringsanlegg.

Slipper til ungdommen

Håkon Huseby og Ragna Kirkeby er rundt 50, og i 2021 høster de sin siste avling. Da overlates drifta til sønnene Knut Arne (24) og Kristian (22).

Ekteparet har også to yngre gutter. Foreldrene vil fortsatt eie gården, og kommer ikke til å bli arbeidsledige. Til det er engasjementet for stort.

Neste artikkel

Næringsinntekten under 200 000 kroner igjen