Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi vil ikke spise mindre kjøtt for klimaets skyld

Forbrukerne mener snarere at redusert matsvinn er det mest klimavennlige tiltaket de kan gjøre.

I en ny undersøkelse, er et utvalg forbrukere spurt hvor langt de er villige til å endre egne spisevaner for klimaet og miljøets skyld. Det er Forbruksforskningsinstituttet SIFO som står bak undersøkelsen.

Konklusjonen er at de aller færreste av oss er klare til å omgjøre våre spisevaner.

Redusert matsvinn viktigst

Forbrukerne er også spurt hvilke tiltak de selv mener vil ha størst positiv effekt på klima og miljø. Rangeringen er slik:

* De spurte forbrukerne mener det å redusere matsvinn er det viktigste tiltaket de kan gjøre for miljøet.

* Nest viktigst er å øke produksjonen og inntaket av lokalt produsert mat.

* På tredjeplass kommer reduksjon av kjøttinntak.

* Minst effektivt for miljøet, mener vi det er å øke produksjon og inntak av økologisk mat.

Verdi-avhengig

Hele en av tre svarte at de ikke visste eller trodde at noen av disse tiltakene har en effekt på miljøet.

– I den grad forbrukerne støtter ulike tiltak, som for eksemnpel å spise mindre kjøtt og øke prisene på kjøtt, er dette avhengig av den enkeltes verdiorientering og eksisterende spisevaner, sier forsker Marthe Hårvik Austgulen ved SIFO ved OsloMet.

Hun mener funnene i undersøkelsen utfordrer den delen av miljøpolitikken som har som mål å gjøre forbrukerne medansvarlige i arbeidet for å redusere klimagassutslippene.

– Monner ikke som klimatiltak

Annonse

En forbrukertrend i seinere år har vært kjøttfrie mandager. Men hvor stor er egentlig klimaeffekten ved å redusere kjøttforbruket? Nibio har sett nærmere på temaet. I rapporten «Vurdering av klimatiltak i jordbruket» fra 2015, vises det til beregninger på området. Disse viser at en 40 prosent reduksjon i forbruket av rødt kjøtt, hvis man erstatter det med planteføde, vil gi en samlet reduksjon av klimagassutslipp fram til 2050 på 690 000 tonn CO2. Hvor mye er så dét?

– Dette utgjør om lag en promille av de årlige utslippene generert fra olje- og gass fra norsk sokkel. Det kan være flere grunner for ikke å spise rødt kjøtt, men som klimatiltak monner det ikke, skriver organisasjonssjef Arnar Lyche og rådgiver Rose Bergslid i Møre og Romsdal Bondelag i et leserinnlegg 17. september.

– Ressurssløsing er det vi må unngå

Administrerende direktør Ola Hedstein i Norsk Landbrukssamvirke mener undersøkelsen viser at forbrukerne har skjønt ett og annet vesentlig om hva som nytter klimamessig.

– Forbrukerne ser ut til å ha skjønt hva som er virkelig viktig, nemlig å unngå sløsing med ressursene og bidra til å redusere et matsvinn for egen del. Det er sikkert også forventninger til at vi næringsaktørene reduserer vår del av matsvinnet.

Han er ikke overrasket over at forbrukerne rangerer redusert kjøttforbruk nede på tredjeplass blant fire alternative forbrukertiltak.

– Jeg tror forbrukerne har forstått bedre enn mange eksperter og politikere at det ikke er norsk kjøttproduksjon som er årsaken til klimaendirngene i verden. Forbrukerne har sikkert fått med seg at forbruket av kjøtt er omtrent i tråd med myndighetenes kostholdsråd, sier Hedstein.

– Bør disse funnene få noen innvirkning på videre utforming av klimakutt-krav overfor jordbruket?

– Nå er vel ikke dette en undersøkelse som direkte sier så mye om klimapolitikken. Men når det gjelder den delen av politikken, må man – som også FN-eksperter påpeker – huske på at man må håndtere klimaproblemene og tiltakene der slik at man ikke svekker bærekraftien og nasjonenes evne til å produsere mat til egen befolkning.

Han mener det er all grunn til å være bekymra over regjeringens bruk av tall på klimafeltet. I et skriv fra Landbruks- og matdepartementet er det lagt inn føringer både om at jordbruket i perioden 2021-2030 må redusere sine klimagassutslipp med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter, samt at det skal vurderes en egen CO2-avgift på jordbrukets utslipp.

– Jeg velger imidlertid å legge mer vekt på at statsministeren ved flere anledninger, og i sin tale på Dyrsku'n, understreket at vi ikke skal erstatte norsk kjøttproduksjon med importert vare for å få klimaregnskapet til å gå opp. Dét er en klok avgjørelse for både norsk matproduksjon og klimaet.

I de pågående klimaforhandlingene mellom staten og jordbruket, mener han det er viktig for partene å bli enige om hva slags tallgrunnlag som skal legges til grunn.

– I dag verserer det ulike tall, og ulike motiver. Men jeg føler meg sikker på at partene framover vil tenke helhetlig, og at de i forhandlingene finner løsninger som gjør at man reduserer utslippene – og ikke det motsatte.

Neste artikkel

Mitt møte med en «umulig burger»