Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Vi må få rydda opp i surret

Bondelagets rovviltansvarlige etterlyser i kjølvannet av lagmannsrettens dom en opprydding i forholdet mellom jus og politikk i norsk rovviltforvaltning.

Går hardt ut: – Det er et surr mellom politikk og juss. Vi må få rydda opp i det, for vi kan ikke holde på slik. Stortinget gjør eksplisitte vedtak om at bestanden skal forvaltes innen intervallet og ikke som et gulv. Det betyr aktiv bestandsregulering. Samtidig øker nå kravet for uttak, påpeker Bondelagets rovviltansvarlige Erling Aas-Eng etter onsdagens dom i Borgarting lagmansrett. (Foto: Guro Breck, Bondelaget)
Går hardt ut: – Det er et surr mellom politikk og juss. Vi må få rydda opp i det, for vi kan ikke holde på slik. Stortinget gjør eksplisitte vedtak om at bestanden skal forvaltes innen intervallet og ikke som et gulv. Det betyr aktiv bestandsregulering. Samtidig øker nå kravet for uttak, påpeker Bondelagets rovviltansvarlige Erling Aas-Eng etter onsdagens dom i Borgarting lagmansrett. (Foto: Guro Breck, Bondelaget)

– Dette er ingen glad-dag for beitenæringa, sier Bondelagets rovviltansvarlige Erling Aas-Eng etter dommen i Borgarting lagmannsrett onsdag.

Hans første reaksjon, når Bondebladet tar kontakt i sakens anledning, er at denne dommen er «energitappende og veldig slitsom» for dem som lever tett på rovdyrproblematikken i det daglige. Om dommen blir stående, gjenstår å se.

Staten «tar dommen til etterretning»

Lagmannsretten sluttet seg onsdag til konklusjonen i fjorårets dom i Oslo tingrett. Da konkluderte tingretten med at lovverket gir ulven en strengere beskyttelse enn den staten gikk ut fra da den 31. desember 2019 åpnet for felling av samtlige ulver i Letjenna-flokken i ulvesona. Dermed har NOAH, som mente vedtaket var lovmessig ugyldig, nå gått seirende ut av to rettsinstanser.

Det gjenstår å om staten ved Klima- og miljødepartementet vil forsøke å bringe saken opp for Høyesterett.

– Vi tar dommen fra Borgarting lagmannsrett til etterretning, og vil nå gå nøye gjennom dommen sammen med statens prosessfullmektige. Vi kommer tilbake til ankespørsmålet når det er gjort en grundig vurdering av dommen, sier statssekretær Aleksander Øren Heen (Sp) i Klima- og miljødepartementet i en pressemelding onsdag ettermiddag.

– Juridiske krumspring

Aas-Eng på sin side mener dommen på ingen måte harmonerer med de vedtak og føringer Stortinget har lagt for forvaltningen av rovdyrpolitikken, og da spesifikt den betydning politikerne sommeren 2020 vedtok at bestandsmålet skal ha i totalvurderingen av behovet for ulveuttak. Bestandsmålet har siden en lovendring sommeren 2020 blitt lagt inn som et element i en utvidet paragraf 18c i naturmangfoldloven.

Bondelagets rovviltansvarlige mener denne siste dommen illustrerer behovet for en skikkelig opprydding i forholdet mellom jus og politikk i norsk ulveforvaltning generelt, og i ulvesona når bestandsmålet er nådd spesielt.

– Dette er en «neverending story» med juridiske krumspring rundt politiske vedtak. Slik kan vi ikke holde på lenger. Vi ser et surr mellom politikk og juss. Det må vi få rydda opp i, for vi kan ikke holde på slik. Stortinget gjør eksplisitte vedtak om at bestanden skal forvaltes innenfor intervallet, og ikke som et gulv. Det betyr aktiv bestandsregulering. Samtidig heves nå kravet for uttak. Jeg etterlyser politisk opprydding, sier Aas-Eng til Bondebladet.

– Hvem mener du skal gjøre det?

– Det er naturlig at regjeringa kan ta et initiativ til denne ryddejobben. Vi skal lande i Stortinget til slutt, men Stortinget har gjentatte ganger forsøkt å lage et juridisk handlingsrom for å forvalte stammen i Norge. Dette har politikerne gjort både gjennom den nye paragraf 18c i naturmangfoldloven og presiseringer på at forvaltningen skal skje innenfor bestandsmål og hensynet til at det skal bli enklere å ta ut ulv når bestandsmålet er nådd, sier han.

Mener Høyesterett bør ta saken

Aas-Eng mener man må gjøre ytterligere grep med lovverket. Hans vurdering er at lagmannsrettens dom suspenderer alle de vedtak Stortinget har gjort på feltet.

– Vi skal ikke overprøve retten, for den dømmer slik den gjør, men frustrasjonen er stor over at vi skal holde på slik. Det hele sliter ut dem som skal utnytte naturressurser. I tillegg får vi en utfordring med å ta ut streifdyr som går inn i rovdyrutsatte områder, påpeker han.

– Tror du denne saken går til Høyesterett?

– Det skal jeg ikke si for sikkert, men det ville ikke vært urimelig. Jeg håper og tror det skjer, for dette er en såpass prinsipielt viktig sak. Nå parkeres i praksis mye av forvaltningen av ulvebestanden i Norge. Nå er resultatet egentlig at vi har et ulvereservat, og et tydelig brudd på Stortingets vedtak om å drive utmarksnæring. Det vil i praksis bli umulig nå.

Han mener videre at det er paradoksalt med en slik dom i Norge nå, i en tid der det i Riksdagen i Sverige nylig ble vedtatt å redusere stammen av hensyn til bygdenes interesser. Denne saken i Sverige er imidlertid ennå ikke helt landet formelt. Utredninger skal gjøres.

Neste artikkel

All nedbøren skaper problem i nord og vest