Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Vi har et forbedringspotensial på kommunikasjon

Mattilsynets nye toppsjef, Ingunn Midttun Godal, vil vektlegge god dialog med bøndene – også utenom tilsyn. Men hun vil ikke garantere mot nye rapportskandaler.

Ny tilsynssjef: – Det er ikke mulig å garantere at det ikke kommer en ny skandale. Men vi må jobbe systematisk hver dag, slik at sannsynligheten for det blir minst mulig, sier Mattilsynets nye administrerende direktør Ingunn Midttun Godal (51). Foto: Bård Gudim
Ny tilsynssjef: – Det er ikke mulig å garantere at det ikke kommer en ny skandale. Men vi må jobbe systematisk hver dag, slik at sannsynligheten for det blir minst mulig, sier Mattilsynets nye administrerende direktør Ingunn Midttun Godal (51). Foto: Bård Gudim

Når et år snart er omme, oppstår gjerne behovet for å oppsummere tingenes tilstand. Mattilsynet kan se tilbake på et turbulent år.

Avgang, granskninger, omdømmesvikt

* Våren ble dominert av pelsdyrrapport-skandalen, som blant annet førte til at administrerende direktør Harald Gjein gikk av. Intern granskning ble gjennomført, men Stortinget krevde også en ekstern granskning. Den eksterne granskningsrapporten, utarbeidet av KPMG, ble sluppet 10. desember.

* På sommeren ble det rabalder etter NRKs visning av dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter». Norges renommé som verdens beste på dyrevelferd, fikk seg en real knekk. Legger vi til en rekke saker knyttet til Mattilsynets opptreden ved aksjonering hos enkeltbønder, anspent forhold mellom bønder og inspektører, samt et generelt overopphetet debattklima rundt Mattilsynet på sosiale medier, aner vi mer enn konturene av et vepsebol.

– Ting må bli bedre

Mattilsynets nye administrerende direktør, Ingunn Midttun Godal, har det øverste ansvaret for å snu Mattilsynet-skuta på rett kjøl og gjenreise tapt tillit.

Godal tiltrådte 18. november, og vi møter henne to uker etter oppstart. Hun beskriver den første tiden som både god og innholdsrik. Hun har sågar vært med inn i et fjøs, i Rogaland.

– Jeg opplever at jeg er blitt veldig godt tatt imot. Det aller viktigste for meg i startfasen, er å bli kjent med folk i organisasjonen, næringene og departementene, forteller Godal til Bondebladet.

Hun mener Mattilsynet må ta lærdom av det som er avdekket av kritikkverdige forhold.

– Det gjøres mye godt arbeid i Mattilsynet hver dag, men samtidig har 2019 vist oss at det er ting som må bli bedre. Det er for tidlig for meg å være veldig konkret på det, men jeg og organisasjonen må oppleves som nysgjerrige, kompetente og tydelige.

Jeg opplever at vi har et forbedringspotensial på kommunikasjon med dem vi er til for. Vi må være nysgjerrige for å forstå de ulike næringene og deres perspektiver, og for å bidra til å gjøre det enklere å gjøre rett, sier Godal.

«Enklere å gjøre rett» er en av tre hovedsatsinger i Mattilsynets strategi. Mattilsynet skal, blant annet gjennom god veiledning og effektivt tilsyn, gjøre det enklere for næringsutøverne å handle riktig.

Betinget positiv til å bli kurset

– Vi må ha en god dialog med bøndene – ikke bare under tilsyn, men også utenfor tilsynssituasjonen. Derfor har jeg vært opptatt av å selv møte næringa så raskt som mulig. Vi hadde en veldig åpen og ærlig dialog da Mattilsynet møtte representanter fra Bondelaget og Norsvin i Rogaland i slutten av november. Da fikk vi både ros og forbedringsforslag.

– Norsvin har tilbudt å arrangere kurs om norsk svineproduksjon for Mattilsynets inspektører, slik at inspektørene lettere kan sette seg inn i bondens hverdag. Er dette en ønskelig vei for deg og Mattilsynet, eller blir det å overlate for mye makt til næringsutøverne?

– Godt spørsmål. Vi må være tydelig på hva som er hensikten med et slikt kurs. Så lenge hensikten er å gi innsikt i svineproduksjon og hvordan den gjøres i praksis, kan slike kurs være positivt og nyttig. Men om kursene skal handle om hvordan føre tilsyn, er det andre steder vi skal lære det.

Godal legger til at det skjer en utvikling i de fleste næringer, og at det er viktig for Mattilsynet å forstå denne utviklingen for å være relevant.

– Vil prøve med det gode først

I en rapport fra Riksrevisjonen i høst, kom det fram at Mattilsynet sliter med å få avsluttet saker om kronisk dårlig dyrehold. Gjennomsnittstiden i 39 gjennomgåtte saker var sju år fra inspeksjon til vedtak om aktivitetsforbud.

På spørsmål om hvordan Mattilsynet vil sikre en bedre oppfølging, viser hun til at Mattilsynet i kronisk dårlige dyrehold vil «prøve med det gode først».

– Vi ønsker å få til en forbedring sammen med bonden – ikke å konkludere med tunge virkemidler for tidlig. Det er viktig for oss å finne en god balanse mellom det å sikre god dyrevelferd og samtidig gi bonden muligheter til å vise forbedring.

Annonse

Godal vil ikke, så tidlig ut i den nye jobben, si noe om hvordan hun vurderer totaltilstanden til norsk dyrevelferd. Men hun merker seg økt oppmerksomhet om temaet, både i Norge og internasjonalt.

Bekymret for debattklimaet

Når Mattilsynet tar i bruk sterkt inngripende virkemidler, kan temperaturen bli svært høy. Flere bønder har i år filmet det de mener er sterkt kritikkverdig eller ulovlig opptreden fra Mattilsynet når de har fratatt bønder dyr. Deretter er klipp fra aksjonen lagt ut på Facebook.

Der florerer beskyldningene. I en pressemelding fra Mattilsynet 9. oktober, heter det: «Mattilsynets medarbeidere og innleide aktører har vært utsatt for ryktespredning og sjikane både før, under og etter aksjonen (en aksjon i Solør, journ.anm.), særlig i sosiale medier».

– Våre inspektører og innleide aktører kalles landsforrædere og nazister. Det er beskyldninger om mafiavirksomhet, og at vi har stjålet kjøtt for egen vinning. Enkeltpersoner som gjør en god jobb på vegne av samfunnet, blir hengt ut med navn og med lenke til deres Facebook-profiler. Det påstås også at politiet, statsministeren og Landbruks- og matdepartementet har gått sammen om å dekke over det påståtte kjøttyveriet, kunne Ingrid Elisabeth Bjerke-Matsson, avdelingssjef i Mattilsynet avdeling Glomdal og Østerdal, fortelle til Bondebladet i høst.

Beskyldningene ble på det sterkeste avvist av både Mattilsynet og Nortura.

– Vi har alle et ansvar for å bidra til å redusere den type hets i sosiale medier. Det er en økende utfordring med alle de kanalene vi har i dag, men hver enkelt av oss må tenke gjennom hva vi uttrykker, sier Godal.

Hun er bekymret over at hennes ansatte blir behandlet på denne måten.

– De er her på vegne av samfunnet, for å gjøre en viktig jobb. De skal føre tilsyn med et regelverk som er demokratisk fastsatt. Da er det viktig å kunne gjøre det uten å oppleve personlig hets. Forhåpentligvis kan god dialog med næringene, og med hver enkelt bonde, bidra til å redusere den høye temperaturen.

– Kan den høye temperaturen også ha sammenheng med det skjeve maktforholdet mellom Mattilsynet og den enkelte bonde?

– Den makten og myndigheten vi har som tilsynsorgan må vi være oss bevisst. Vi må bruke den på en klok måte. Noe av grunnen til at jeg sa at vi er opptatt av å få til en dialog også utenfor tilsyn, er at vi da kan ha en mer likeverdig dialog.

Ingen garantier

Kommunikasjonssvikt og maktubalanse stod sentralt i pelsdyrrapport-skandalen. Hva vil så Mattilsynet gjøre for å unngå en reprise av den?

– Mitt inntrykk er at Mattilsynet systematisk har tatt saken på alvor fra første dag. Mattilsynet har vært opptatt av at dette er en enkeltsak, men at det også kan være behov for å se mer på hvordan vi kan gjenreise tilliten til Mattilsynet. Samtidig er vi en stor organisasjon som jobber med et stort oppdrag i hele landet.

– Man må regne med en skandale en gang iblant?

– Det er ikke mulig å garantere at det ikke kommer en ny skandale, men vi må jobbe systematisk hver dag, slik at sannsynligheten for det blir minst mulig.

Hun viser til at Mattilsynet har nesten 70 000 tilsyn i året.

Jul ved Gålåvatnet

Godals nyttårsforsett for Mattilsynet er følgende:

– Jeg håper vi skal bruke det nye året til å videreutvikle oss, og lære av de innspillene vi får. Vi skal ta imot både kritikk og ros. Jeg håper spesielt bøndene skal oppleve at vi er på rett vei.

Jula skal hun feire på familiehytta ved Gålåvatnet i Midt-Gudbrandsdalen. Men blir det ribbe, pinnekjøtt eller vegansk julemiddag?

– I løpet av jula, blir det pinnekjøtt fra sauer som har beitet ved Valstjern, og ribbe fra utegående gris på Kvitfjell. Hytta er uten strøm og innlagt vann. Den har vært i familiens eie i 100 år, og er et fint sted for å koble av og tenke lange tanker.

Neste artikkel

Ber de store snu på flisa