Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Venter mer av alle typer ekstremvær

Mandag legges det fram en rapport som belyser det norske klimaet i 2100. Den er lite lystig lesning.

Mer flom og flere flomskred er blant det nordmenn må belage seg på i 2100. Her fra flommen i Luster i fjor høst. Foto: Wenche Schanke Eikum

– Det blir verre over hele landet. Det blir mer voldsomt vær med mer regn, mer flom, jordskred, flomskred og sørpeskred. Klimaendringene vil kreve flere menneskeliv, gjennom for eksempel flommer og jordskred som skjer til tider og steder som vi ikke har vært vant til, sier generalsekretær Bernt G. Apeland i Norges Røde Kors til NRK fredag.

Mer av alt – overalt

Det er Røde Kors som har bestilt en rapport om det fremtidige norske klimaet. Rapporten legges fram førstkommende mandag, under det store politiske arrangementet "Arendalsuka". Forskere ved Norsk Klimaservicesenter står bak undersøkelsen.

Ifølge NRK, viser rapporten at samtlige fylker vil bli kraftig berørt av et stadig mer ekstremt klima:

* I alle landets fylker vil man se mer kraftig nedbør og overvann, regnflom, og jord-, flom- og sørpeskred.

* Alle fylker med kystlinje vil dessuten oppleve økt havnivå og høyere storflomnivå.

* Alle fylker med permafrost, vil oppleve at den smelter.

* I tillegg øker sjansen for isgang, tørke, skogbrann, snøskred og kvikkleireskred i nesten hele landet.

Annonse

KMD: – Jobber med å forberede oss

Statssekretær Sveinung Rotevatn (V) i Klima- og miljødepartementet påpeker at myndighetene jobber med å forbedede Norge på hva som kommer.

– Vi driver nå en omfattende kartlegging av norske kommuner for å finne ut hvor det er mest skredutsatt og flomutsatt, og sørge for at man ikke bygger der, sier Rotevatn til NRK.

Torsdag denne uka la FNs klimapanel fram en ny rapport som ikke minst belyser hvordan matproduksjonen globalt blir rammet av et klima i endring. Måten man dyrker mat på må endres for å stoppe oppvarmingen, er blant hovedkonklusjonene. Norges Bondelag betegner rapporten som "meget viktig og velkommen". Og landbruket tar grep, forsikrer generalsekretær Sigrid Hjørnegård – som også møtte landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) til duell torsdag, i kjølvannet av rapporten.

– For oss er det viktigste vi kan gjøre både for klima og for å sikre matproduksjonen framover, å ta vare på de gode jordressursene vi har. Jordvern er derfor et godt klimatiltak. Det å ta vare på god dyrka mark må få langt høyere verdi og vektlegges langt tydeligere framover, sier Hjørnegård i en pressemelding torsdag.

Nasjonalt og globalt perspektiv

Hun mener det har vært rettet altfor liten oppmerksomhet mot sammenhengen mellom endringene i arealbruk globalt og klimautfordringene. Derfor hilser hun rapporten velkommen, da den tar for seg denne sammenhengen.

– Men for å løse utfordringene, må vi skille på hvordan vi bruker jord her i Norge i forhold til i resten av verden og hvordan vi kan bidra til løsninger, sier Hjørnegård.

Globalt, bidrar menneskelig aktivitet på landarealene – som skogbruk, jordbruk og arealbruksendringer – til både opptak og utslipp av CO2. Globalt stod dette for 23 prosent av de totale netto menneskeskapte klimagassutslippene, framgår det i rapporten fra FNs klimapanel.

Neste artikkel

Anbefaler bedre utslippsregnskap