Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vanskelig å få nok såkorn

Den tørreste sommeren i manns minne går også ut over såkornavlingene. Både Felleskjøpet Agri og Strand Unikorn jobber for at kornbøndene skal få tilgang på nok såkorn til neste år.

Det var vanskelig å skaffe nok såkorn til årets våronn, og nå er det hard kamp om såkorn etter den ekstreme tørkesommeren. (Foto: Karl Erik Berge)

Kornprognosen fra Felleskjøpet kommer 16. august, men om det skulle være noen tvil går vi mot et ekstremt dårlig kornår på Østlandet. Det gjelder også for såkornet.

– Situasjonen for såkorn er krevende. Det var vanskelig å skaffe nok såkorn til årets våronn, da var det for lite tilgang på norsk såkorn allerede våren 2018. Det skyldes den vanskelige innhøstingssituasjonen i fjor, hvor en del av såkornet ikke ble godkjent fordi det hadde for lav spireprosent, sier Lars Fredrik Stuve, administrerende direktør i Norske Felleskjøp.

Vanskelig å importere

I tillegg til at vi derfor allerede har brukt en stor del av de begrensede såkornlagrene vi har, kan det bli vanskelig å importere såkorn etter årets sesong. Norske bønder er slett ikke de eneste som er rammet av tørke.

– Sverige og Finland er de vi skjeler til. Da vi begynte å se på dette i juni var ikke såkornforretningene så bekymret. Det har de endret på, for Sverige og Finland har vanskelig for å dekke sine egne behov. Svenske såkornleverandører har de senere årene redusert sine beredskapslagre, fordi myndighetene ikke er villige til å betale for slike lagre lenger, sier Stuve videre.

I tillegg til Sverige og Finland er Danmark og Tyskland aktuelle land. Grunnen til at det er så begrenset er at vi trenger sorter egnet for norsk klima, og at vi ikke vil få floghavre med på lasset.

I for eksempel Canada finnes det sorter som nok greier seg bra i Norge, men det har så vidt Stuve kjenner til aldri vært hentet såkorn derfra før. En viktig grunn er nettopp risikoen for floghavre.

For dårlig beredskap

Stuve har i mange år jobbet med såkornberedskap.

– Jeg har lenge ment vi trenger en skikkelig beredskap for såkorn, og har jobbet med dette så lenge jeg har vært i Felleskjøpet. Det ble avviklet like før jeg begynte. Vi fikk Lars Peder Brekk til å vedta ordningen reetablert i 2011. Det er en bevilgning på 3,7 millioner årlig over jordbruksavtalen. Vi har ved hvert jordbruksoppgjør de senere årene bedt om at denne rammen økes, uten å få gehør, sier Stuve.

Også Jon-Ole Torp, produktsjef for såkorn i Strand Unikorn mener det trengs mer penger til ordningen.

– Det er vanskelig å komme med et eksakt tall på hva som trengs, men beredskapsordningen bør endres til å gjelde større volum. Skal vi bygge opp lagrene i gode år må det mer penger til, det må utvides til å kunne dekke lagrene fra år til år. Kanskje bør det også omfatte høstkorn, sier Torp.

Må tilpasse seg

På tross av at landene vi helst vil importere fra er rammet av tørke, tror både Felleskjøpet Agri og Strand Unikorn de skal greie å importere nok såkorn fra utlandet.

– Vi er en del av EU-området gjennom EØS-avtalen, det er egne regler som gjelder. Vi forholder oss til de nære områdene. Sorter fra Danmark og Tyskland går fint her. På vårhvete er det en litt annerledes situasjon, vi har så spesielle krav, og det er lite å få tak i utenlands. Det er i all hovedsak høsthvete som går der. Hvis det er noe vi kan få tak i er det vel bygg, sier Jon-Ole Torp i Strand Unikorn.

Betyr det at kornbøndene kan måtte endre på hva slags korn de vil dyrke?

Annonse

– Det er høyst sannsynlig. I en vanskelig tilgangssituasjon kan det være de må endre på både sortsvalg og artsvalg

Har fått utvidet areal

FK Agri har såkornkontrakt på rundt 100 000 dekar, mens Strand Unikorn har rundt 37 000. En ting som trekker i riktig retning, er at Mattilsynet har gitt dispensasjon til å ta inn såkorn fra ytterligere 3000 dekar.

– Kornprognosen kommer 16. august, men det ville ikke overraske meg om samlet avling var halvparten av i fjor, sier Bjørn Stabbetorp i FK Agri.

Han ser ingen grunn til å tro at såkornavlingen blir vesentlig bedre enn kornavlingen for øvrig.

– Nei, de er preget av akkurat det samme. Såkornprodusenter sitter gjerne med arealer som greier seg noe bedre enn annet areal. Likevel er ikke det noe å gamble på, vi står foran en krevende situasjon, sier Stabbetorp.

Dårligere beredskap enn forutsatt

Beredskapslageret for såkorn skal i teorien kunne kompensere for en avlingssvikt på 25 prosent. Det mener Stuve den ikke er i nærheten av å gjøre.

– Det er blitt sagt politisk at vi skal ha 25 prosent av et års forbruk, hvor industrien skulle ta 5 prosent og myndighetene 20. Jeg mener å ha grunnlag for å si at vi aldri har hatt mer enn omtrent 15 prosent. Det er bevilget 3,7 millioner, og så vidt jeg kan se har det beløpet stått stille siden ordningen ble reetablert i 2011. Den nye regjeringen har ikke vært villige til å øke potten, sier Stuve.

Han mener Stortingsflertallet bør sørge for at landet har en tilfredsstillende såkornreserve.

– Hvis ikke regjeringen vil, må Stortingsflertallet sørge for at vi får en oppegående beredskapsordning. Jeg ser at flere politikere forstår alvoret og er positive til det. Vi har vært avhengig av importert såkorn i større eller mindre grad i fem av de siste ti åra, sier Stuve.

Han legger til at aktørene i tillegg har måttet søke Mattilsynet om dispensasjon fra såvareforskriften blant annet for spireevne for å kunne skaffe tilstrekkelig med såvare.

Vil ta tid

– Hvor stor bør den beredskapen være?

– Jeg gikk ut i Nationen tidligere i sommer og sa 50 prosent. Jeg tror ikke det er realistisk å nå det de første åra, men ambisjonen må være der. Vi kan ikke fortsette slik vi har gjort.

– Det vil ta minst to-tre år å nå 25–30 prosent, og da forutsetter jeg at vi har normale kornår i den perioden. Ved at vi allerede nå har satt i gang ekstraordinære tiltak håper vi å unngå at det blir et problem, og at vi kan skaffe nok såkorn til 2019-sesongen. Det blir null lager bygging i høst, vi har nok med å skaffe det vi trenger til våronna 2019, sier Stuve videre.

Han understreker at han fortsatt ønsker et strengt regime for å unngå spredning av floghavre og andre frøoverførte sykdommer.

Neste artikkel

Ingen konkurssmell etter tørken