Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Umulig å drive med sau lenger

Espen Mørch Andersen og samboeren ser seg nødt til å avvikle saueproduksjonen, etter tap av 13 lam og én søye halvveis i sesongen.

Gir opp: – Vi har hatt mange sesonger uten tap, men det har bare vært flaks. Da de første angrepene skjedde i år, hadde vi ventet på det. Vi skal ikke trenge å være så bekymra, sier saue-, melkeku- og kornbonde Espen Mørch Andersen i Løten. Foto: Privat
Gir opp: – Vi har hatt mange sesonger uten tap, men det har bare vært flaks. Da de første angrepene skjedde i år, hadde vi ventet på det. Vi skal ikke trenge å være så bekymra, sier saue-, melkeku- og kornbonde Espen Mørch Andersen i Løten. Foto: Privat

Årets beitesesong har vært tung for de to bøndene. Så tung at de nå har besluttet å gi seg helt med saueproduksjonen de er så glad i. Årsaken er økende rovdyrtrykk, og for dem tap av i alt 14 dyr hittil i årets beitesesong.

«Sauen er sanket i dag, og kjørt hjem til lånt beite. Søyene ble meldt inn i går, og de er tatt av bjellene for siste gang!» skriver Mørch Andersen i et innlegg på Facebook-gruppa «Venner av norsk landbruk» 21. juli.

Slutt i september

– Vi gir oss helt som sauebønder nå, etter å ha mistet 14 dyr – 13 lam og ei søye. Vi slapp 99 dyr. Med tanke på at en ulv er kommet inn i flokken, har vi egentlig ikke hatt et så stort tap. Men årets tap kommer etter fem år med nulltap. Når det ikke har vært ulv her, har vi heller ikke hatt tap, forteller Espen Mørch Andersen til Bondebladet.

Sist gang de opplevde et ordentlig rovdyrangrep, var i 2014. Den gang gikk ulv løs på en kvige.

Han og samboeren, Even Norderhaug, holder til i Løten og driver i beiteprioritert område. Men i nærmeste framtid er et kapittel over. Søyene skal til slakteri første uka i august, og lammene i midten av september.

– Bjellene blir borte i september. Det er vanskelig. Vi skulle helst ha bestemt selv når vi ville avvikle, sier Mørch Andersen.

Paret har også melkekyr og kornproduksjon, og de driver seter.

I Facebook-innlegget legger Mørch Andersen ut om den belastning de har kjent på i årets sesong:

«Hvorfor skal vi være søvnløse, hvorfor skal vi jobbe døgnet rundt, hvorfor skal vi jobbe trippelt om våren – på jorder, i saue- og mjølkefjøs? Hvorfor skal ulven leke med våre sauer, i et område den ikke skal være?» skriver bonden, som har valgt å dele sine rovdyr-erfaringer på Facebook fra første stund.

– Bjellene blir borte i september. Det er vanskelig. Vi skulle helst ha bestemt selv når vi ville avvikle, sier Espen Mørch Andersen. Foto: Privat
– Bjellene blir borte i september. Det er vanskelig. Vi skulle helst ha bestemt selv når vi ville avvikle, sier Espen Mørch Andersen. Foto: Privat

Stadig færre igjen

I slutten av juli ble det siste parterte lammet obdusert av SNO. Dette blir det siste av lammene deres ulven får satt sine tenner i, påpeker bonden. Ulven som angrep sauene, ble skutt på nedsiden av setra deres 4. juli.

– Det er gitt skadefelling på inntil to ulver. Det er skutt en hannulv på 38 kilo, opplyste Simen Bredvold i Statens naturoppsyn til Hamar Arbeiderblad den gang,

Annonse

Mørch Andersen har egenhendig opplevd at rovdyrtrykket har vedvart også etter at den ene ulven ble skutt og drept.

– Vi har hatt angrep seinere, som er bekreftet av SNO. Det er altså mer ulv her ut over den ene. Jakt har blitt igangsatt, men det er ikke skutt flere ulver, forteller bonden, som har drevet med sau siden 2012.

Siden den gang har han merket en drastisk nedgang i både antall beitebrukere og sau i nærområdene. En Nibio-rapport fra 2019 viste en kraftig nedgang i beitebruken også innenfor ulvesonen.

Rapporten konkluderte med at utmarksbeite med frittgående sau er så godt som avviklet i de delene av ulvesonen hvor det forekommer ulv.

Særlig ille i Hedmark

* Ser man på utviklingen i et langt tidsperspektiv, er avskallingen svært omfattende – særlig i Hedmark. I de Hedmarkskommunene som ligger helt eller delvis innenfor sonen, ble antall husdyrbruk redusert med hele 80 prosent i perioden 1979 til 2007.

* I landet som helhet, har det vært en reduksjon på 68 prosent. Etter 1999, er imidlertid forskjellene i utviklingen mellom ulike deler av landet blitt mindre.

* Den totale utnyttingen av utmarksbeitet innenfor ulvesonen er svært lav. Om lag 6 prosent av kapasiteten utnyttes i dag av husdyr.

– Vi er utenfor ulvesonen, og har ikke lyst til å gi oss med sau. Men slik det er nå, er det umulig å drive med sau. Skulle det skje en bedring i rovdyrsituasjonen, og vi slipper slike angrep i framtida, vil vi begynne igjen. Det tror jeg også flere vil gjøre. Hva som skal til politisk for at vi skal komme dit, vet jeg ikke, sier Mørch Andersen.

– Mye hat i debatten

Den harde rovdyrdebatten er en tilleggsbelastning for bøndene. Mørch Andersen oppfordrer folk på begge sider til å besinne seg.

– Det er så mye hat i debatten, og det hører ikke hjemme noe sted. Uansett om man har mistet dyr eller man ønsker å ha ulven i egen hage, kan man ikke snakke slik som mange gjør. Om man hele tiden er på vei til å «ta» hverandre, får man ikke drøftet noen kunnskap uansett. Vi må begynne å snakke sammen, sier han.

Løten-bonden er blant annet møtt med utsagn som at de har feil sauerase, og at de burde passe bedre på sauene. Spælsau regnes gjerne for å være bedre rustet mot rovdyr, men samtlige av bondens tapte lam – med ett unntak – er spæl. Søya som ble tatt, var også spælsau.

Neste artikkel

Mener lokal rovviltforvaltning blir dirigert