Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ulveseier for NOAH i lagmannsretten

Borgarting lagmannsrett har kommet til at statens 2019-vedtak om felling av Letjenna-ulvene var ulovlig. NOAH forventer at regjeringa forholder seg til dommen.

Stridens kjerne: Fjorårets dom i tingretten konkluderte med at lovverket gir ulven en strengere beskyttelse enn den staten gikk ut fra da den åpnet for felling av samtlige ulver i Letjenna-flokken. Borgarting lagmannsrett slutter seg til dette. Dermed har NOAH nå gått seirende ut av to rettsinstanser. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
Stridens kjerne: Fjorårets dom i tingretten konkluderte med at lovverket gir ulven en strengere beskyttelse enn den staten gikk ut fra da den åpnet for felling av samtlige ulver i Letjenna-flokken. Borgarting lagmannsrett slutter seg til dette. Dermed har NOAH nå gått seirende ut av to rettsinstanser. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Onsdag ble det klart: Borgarting lagmannsrett slutter seg til Oslo tingretts konklusjon i saken om felling av Letjenna-ulvene i ulvesona. Flokken hadde sitt tilhold i Åmot og Elverum kommuner i Innlandet.

Tingretten ga i fjor NOAH medhold i at Klima- og miljødepartementets vedtak 31. desember 2019 var lovmessig ugyldig. Statens vedtak innebar lisensfelling av seks ulver i Letjenna-reviret. Departementet var ikke enig, og anket kjennelsen til lagmannsretten. Nå får altså dyrevernorganisasjonen medhold også der.

NOAH: Gir rovdyra tilbake rettsbeskyttelsen

– Staten har dermed med ugyldig lovanvendelse, skutt kritisk truet ulv inne i ulvesona der de skal være prioritert. Dommen gir kritisk truede dyr i Norge den rettsbeskyttelse de bør ha, og som staten systematisk har fratatt dem de siste åra, sier NOAH-leder Siri Martinsen i en pressemelding onsdag.

Hun legger til at klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) nå må forholde seg til det hun betegner som en klar og grundig dom, og at statsråden dessuten må «beklage de feil som er begått mot rødlistede ulver i Norge».

Etter NOAHs vurdering, har staten til sammen skutt sju flokker i ulvesona – inkludert Letjenna-flokken – med samme type rettsanvendelse som lagmannsretten nå har dømt ugyldig.

Hva angår Rødlista, fastslo Høyesterett i fjor at denne ikke har noen betydning for lovligheten av norsk ulveforvaltning. Norsk ulv er oppført som «kritisk truet» på Rødlista.»

Bestandsmålets betydning

Det som har vært NOAHs påstand under sakens gang i Bogarting lagmannsrett, der forhandlingene ble avsluttet 16. juni, har vært at staten legger for stor vekt på bestandsmålet og åpner for felling av ulv bare fordi den finnes. NOAH har – ifølge rovdyr.org, som har fulgt sakens gang i retten – argumentert med at det må mer til enn en generell misnøye blant deler av befolkningen med at det finnes ulv i omgivelsene for å skyte ulv.

I skrivende stund har Klima- og miljødepartementet ennå ikke kommentert lagmannsrettens dom.

Nye forutsetninger også ny forvaltning?

Et interessant aspekt, er hvilken betydning endringen i ordlyden i den så ofte benyttede paragraf 18c i naturmangfoldloven nå i kjølvannet av denne rettssaken vil få for videre praktisk ulveforvaltning i Norge. Det var sommeren 2020, etter en lovendring, at Stortinget fikk inn et tillegg i denne bestemmelsen. Der heter det: «Det skal ved vurdering av uttak av rovvilt legges vekt på om bestandsmål som er vedtatt i Stortinget er nådd».

Paragrafen lyder dermed slik i sin helhet:

«Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak tillate uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk for å ivareta allmenne helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning, (men) bare hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte. Det skal ved vurdering av uttak av rovvilt legges vekt på om bestandsmål som er vedtatt i Stortinget er nådd.»

Staten er enig med motparten, NOAH, i at oppnådd bestandsmål ikke er et selvstendig grunnlag for felling. Samtidig har Stortinget gitt instruks til forvaltningen om at det skal legges så stor vekt på bestandsmålet som mulig. Men i selve ordlyden i den nye paragraf 18c, heter det kun «skal legges vekt på», altså en mildere formulering.

Mer meningsløst enn noen gang?

Hva angår Letjenna-vedtaket, ble dette altså truffet før nevnte lovendring, og dermed før bestandsmålet ble eksplisitt lagt inn i naturmangfoldlovens paragraf 18c. Hvordan staten framover vil forholde seg til nye lisensfellinger i sona, under den lovbestemmelsen som nå gjelder og de føringer Stortinget har lagt, gjenstår å se.

Rovdyr.org har følgende vurdering, i en sak rundt denne tematikken som ble skrevet før lagmannsretten konkluderte som den gjorde:

«Hvis retten kommer til at Letjenna-vedtaket var ulovlig i 2019, men loven siden er blitt endret, kan det kanskje tenkes at departementet framover fortsetter med nye lisensfellingsvedtak innenfor sona og viser til at andre premisser gjelder etter at loven ble endret i 2020. I så fall blir kanskje denne runden i lagmannsretten den mest meningsløse ulverettssaken hittil».

Fortsatt langt over

Bestandsmålet er på 4-6 årlige ulvekull (ynglinger) i Norge og i grenserevir, hvorav minst tre kull skal være født i helnorske revir. Ynglinger utenfor ulvesona skal medregnes. Videre vil ulvekull som fødes i grenserevir mellom Norge og Sverige medregnes med en faktor på 0,5.

I overvåkingssesongen ble det registrert valpekull i fire helnorske revir, samt åtte kull i grenserevir og 42 kull i helsvenske revir. Ettersom valpekull i grenserevir teller som et halvt kull, tilsvarer dette 8 kull i Norge. Norge har nå i flere år ligget klart over øvre del av bestandsmålet.

Vinteren 2021-2022 ble det registrert 51-52 ulver som kun holdt til innenfor Norges grenser. I tillegg ble det registrert 74-77 ulver som lever i grenserevir på begge sider av riksgrensen mot Sverige.

Neste artikkel

Aas-Eng: – Vi må få rydda opp i surret