Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Uenige i hvilke klimaeffekter som skal regnes med

Norsvin mener «Friskere gris med SPF» kan gjøre Norge til en grønn lunge for svinegenetikk globalt. Men Bondelaget vil ikke inkludere klimaeffekten ved prosjektet i sin handlingsplan.

Helsegris: Norsvin og Bondelaget er uenige om hvorvidt også indirekte klimaeffekter fra SPF-prosjektet skal regnes med i jordbrukets endelige «klimaregnskap». På bildet sees Helsegris på Vestlandet. (Arkivfoto)
Helsegris: Norsvin og Bondelaget er uenige om hvorvidt også indirekte klimaeffekter fra SPF-prosjektet skal regnes med i jordbrukets endelige «klimaregnskap». På bildet sees Helsegris på Vestlandet. (Arkivfoto)

Norsvin har store ambisjoner for videre klimakutt i svinenæringa. Beregninger samvirket har gjort, viser at to sentrale klimatiltak samlet vil gi 0,563 millioner tonn CO₂ i reduserte klimagasser.

Det tilsvarer 14 prosent av de utslippene svin har i tiårsperioden 2021–2030.

– Kan ta global klimalederrolle

Kuttet er fordelt slik:

* Norsvins avlsarbeid. Dette arbeidet vil alene redusere utslippene med 0,308 tonn CO₂ samlet for perioden 2021–2030. Det er baser på en årlig reduksjon i klimagasser på 1,5 prosent som følge av avlsarbeidet. Denne avlsframgangen kan måles som faktisk framgang i både norske og internasjonale svinebesetninger.

* «Friskere gris med SPF» – prosjektet vil ifølge Norsvin gi 13 prosent redusert klimagassutslipp per besetning som saneres. Om alle norske svinebesetninger legger om til SPF-produksjon, gir det totalt et klimakutt på 0,255 millioner tonn CO₂ for perioden.

– Ingen andre land har muligheten til å gjennomføre et tilsvarende prosjekt. Norge kan med andre ord ta rollen som grønn lunge for svinegenetikk for resten av verden, skriver Norsvin SA.

Norsvin-direktør Olav Eik-Nes mener mye allerede ligger til rette for å lykkes.

– Vi har kunnskapen, men staten må bli villig til å bidra med økonomiske tiltak, sier han.

Bondelaget sier nei

Norsvin har beregnet at totalkostnaden ved SPF-prosjektet ligger på 200 millioner kroner over en tiårsperiode. Samvirket har foreslått at det opprettes et eget SPF-fond over jordbruksavtalen og at 30 prosent av investeringskostnadene dekkes gjennom et slikt fond.

Men det er ikke bare statlige bidrag Norsvin etterspør for å realisere egne klimaambisjoner. Også støtte hos Bondelaget mangler, mener Olav Eik-Nes.

– Er ikke Norsvins klimakutt-tiltak godkjent som tiltak i jordbrukets avtale med staten?

Annonse

– Vi har spilt inn disse tiltakene til Bondelaget og deres handlingsplan. Dette er en handlingsplan de har laget for å gjennomføre det som står i klimaavtalen med staten. Men Bondelaget har ikke valgt å ta med effekten av SPF-prosjektet, og det er vi uenig i.

– Bondelaget mener det ikke er ønskelig å ta ned arealet av norskprodusert korn. Vi tar utgangspunkt i effektivisert arealbruk, som også er et klimatiltak. Vi mener areal kan brukes til å produsere andre vekster som kan ha lavere utslipp enn kornproduksjon, forteller Norsvin-direktøren.

Han legger til:

– Vi opplever god støtte i samfunnet, men er skuffet over manglende entusiasme i Bondelaget.

Alternativet: 40 ps lavere svineproduksjon

Alternativet til de klimakutt Norsvin har ambisjoner om, er Klimakur 2030. Som Bondebladet har omtalt behørig, vil kostholdsalternativet i Klimakur 2030 ramme norsk distriktsjordbruk knallhardt. Ikke minst gjelder det ammekuproduksjonen, men også svineproduksjonen.

I Klimakur er svin tiltenkt en reduksjon på nesten 40 prosent. Årsaken til det, er at svinekjøtt – i kostholdsrådene – er blitt kategorisert som rødt kjøtt. Beregninger fra Nibio viser, ifølge Norsvin, at kostholdstiltakene vil føre til 800 tomme grisehus ti år etter at tiltaket er innført.

I Klimakur 2030 er det foreslått at jordbruket totalt skal kutte 5,1 millioner tonn CO₂ i perioden 2021–2030. Dette er det samme kuttet som jordbruket, som første næring, allerede har forpliktet seg til gjennom sin klimaavtale med myndighetene. Forskjellen er bare at jordbrukets klimaavtale ikke vil medføre kutt i norsk matproduksjon.

Uenige om indirekte klimaeffekt

Generalsekretær Sigrid Hjørnegård i Bondelaget bekrefter at de ikke har tatt med klimatall knyttet til SPF-prosjektet.

– Det vi tenker ulikt om, er i hvilken grad indirekte klimaeffekt – gjennom redusert kornproduksjon – skal tas inn i klimaregnskapet på det som teller for reduserte utslipp fra svineproduksjonen. Det er helt riktig at SPF-grisen blir mer effektiv, og at dette vil ha en klimaeffekt, men det er en indirekte effekt. Vi vet ikke hvordan arealbruken vil se ut til slutt, sier Hjørnegård.

Bondelaget er altså positiv til SPF-gris og SPF-prosjektet i seg selv. Organisasjonen har valgt å inkludere Norsvin-klimakutt på 100 000 tonn, av de i alt 550 000 tonnene Norsvin mener de vil kunne kutte fram til 2030.

– Hvordan utslippene i Norge fra kornproduksjonen vil se ut til slutt, er ikke et én til én-forhold. Politisk, ønsker vi at alle arealer skal holdes i drift i Norge. Ja, det kan hende man kan få produsert andre vekster som har lavere utslipp. Men vi skal også ha en høyere norskandel i kraftfôret, og da bør alt kraftfôrkorn med, sier Sigrid Hjørnegård.

Neste artikkel

Ny 2. nestleder i Bondelaget