Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Strides om jordvern-tall og tilbakeføring av areal

Sps Geir Pollestad vil ha slutt på at kommuner som et kompenserende jordverntiltak tilbakefører omdisponert, men ikke-innrapportert, areal til LNF. Uproblematisk, mener landbruks- og matministeren.

Jordvern: Olaug Bollestad støtter seg på eget direktorats undersøkelse og funn av at underrapportering av omdisponering er så "begrenset" at det ikke trengs endringer i rapporteringssystemet. Sp ber henne sikre bedre faktagrunnlag, samt hindre tilbakeføringspraksis i kommuner. Foto: Anders Sandbu
Jordvern: Olaug Bollestad støtter seg på eget direktorats undersøkelse og funn av at underrapportering av omdisponering er så "begrenset" at det ikke trengs endringer i rapporteringssystemet. Sp ber henne sikre bedre faktagrunnlag, samt hindre tilbakeføringspraksis i kommuner. Foto: Anders Sandbu

Pollestad og Bollestad er uenige både om slik praksis er en trussel for jordvernet, og om dagens grunnlagsmateriale for jordvernmålet gir noe godt bilde av matjordas faktiske stilling her til lands.

– Korleis vil statsråden syte for at ein får eit best mogleg faktagrunnlag om nedbygging av jord - og vil statsråden ta grep for å hindre bruk av tilbakeføring til LNF av ikkje innrapportert areal som eit kompenserande tiltak ved vedtak om nedbygging? spør lederen av Stortingets næringskomité, Geir Pollestad, i et skriftlig spørsmål til landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) 8. februar.

Mandag denne uka kom svaret fra statsråden. Mer om det litt seinere.

Pollestad viser til at det er kommet fram flere eksempler på at kommuner godtar konkret nedbygging mot at man tilbakefører omdisponert - men ikke innrapportert - areal til LNF. Det er en praksis Pollestad liker dårlig:

– Dette er eit politisk grep som ikkje gjer anna enn å svekka jordvernet samla sett, all den tid at jordvernmålet ikkje vil tole at all jord omdisponert i kommuneplananer faktisk vert bygd ned, påpeker Pollestad i sin begrunnelse for spørsmålet.

I tillegg, har det kommet fram at faktisk nedbygging er høyere enn innrapportert omdisponering. Nye anslag viser at den faktiske nedbygginga av dyrka jord de tre siste åra er dobbelt så stor som kommunene har rapportert inn, skrev Nationen 1. februar.

Bakteppet her, er at Statistisk sentralbyrå (SBB) har brukt en ny metode for å regne ut hvor stor den reelle nedbygginga av dyrka jord er. Anslagene er basert på igangsettingsløyve for nye bygg.

– Det er den faktiske nedbygginga som påverkar vår evne til å produsera mat i framtida - og ikkje kva farge eit areal har på eit plankart, påpeker Sps Pollestad.

Mener underrapportering er "begrenset"

Annonse

I sitt svar 15. februar, minner Bollestad innledningsvis om at omdisponeringen av dyrka jord i dag registreres gjennom KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering). Det er også denne rapporteringen som ligger til grunn for Stortingets vedtatte jordvernmål - et mål som gikk ut i 2020. Pollestad forventer at Bollestad nå slenger et nytt og strengt jordvernmål på bordet.

Dagens mål ble vedtatt på tampen av 2015, og sier at maksimalt 4 000 dekar dyrka jord skal omdisponeres årlig. Dette målet er - når man baserer seg på KOSTRA-tallene - blitt nådd de siste åra.

Foregår det så en større underrapportering? Ja, mener Pollestad. Nei, mener Bollestad.

– Landbruksdirektoratet har gjort en undersøkelse for å se om det foregår en underrapportering på grunn av reglene for rapportering. De fant imidlertid at dette er så begrenset at det ikke er behov for endringer i rapporteringen. Jeg ser heller ingen grunn til å tro at kommunene bevisst feilrapporterer i KOSTRA, skriver Bollestad, uten å påpeke hva direktoratet anser som "begrenset" i denne sammenhengen.

Hun påpeker for øvrig at KOSTRA-tallene og SSBs tall basert på en ny beregningsmåte, ikke er direkte sammenlignbare.

– Stor variasjon lokalt

Bollestad ser heller ingen grunn til å "ta grep", for å stanse kommuners tilbakeføring av omidisponert, men ikke innrapportert areal til LNF.

– Vi ser stor variasjon mellom kommunene i hvor mye areal som avsettes til nye byggeområder i kommuneplanen, og hvor mange års behov dette skal dekke. Min vurdering er derfor at det ikke bør legges for stor vekt på hvor mye byggeareal som eventuelt tas ut av kommuneplanen, skriver statsråden.

Dette bør heller ikke være et argument for å ta nye arealer i bruk til utbygging, legger hun til.

– Slik jeg ser det, er det positivt at kommunene av og til kommer på bedre tanker og tilbakefører areal som først har vært lagt ut til utbyggingsformål, uten at dette skal være kompenserende for nye arealer.

Neste artikkel

Sp går ombord, Ap står igjen