Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Strides om det alt er ulv i Deisjø-parets nye boområde

"Hadde det vore teikn til ulvepar eller flokkar, ville ein ikkje ha sleppt Deisjø-paret fri i dette området", påpeker Rotevatn. Rovviltnemnda 4, grunneiere og lokale naturbrukere viser til mange ulveobservasjoner.

Lokale grunneiere i Våler og Sarpsborg, aktive naturbrukere og en rekke ordførere i Østfold og Follo er helt på kollisjonskurs med klima- og miljøministeren i blant annet spørsmålet om det fra før er ulv i området som Deisjø-paret ble flyttet til på nyåret. Bildet viser en helt annen ulv - i Narvik, vinteren 2019. Foto: Shutterstock
Lokale grunneiere i Våler og Sarpsborg, aktive naturbrukere og en rekke ordførere i Østfold og Follo er helt på kollisjonskurs med klima- og miljøministeren i blant annet spørsmålet om det fra før er ulv i området som Deisjø-paret ble flyttet til på nyåret. Bildet viser en helt annen ulv - i Narvik, vinteren 2019. Foto: Shutterstock

3. januar ble det etter hvert mye omtalte ulveparet ("Deisjø-paret") flyttet. Bakteppet var at Stortinget 7. desember 2020 hadde vedtatt at det skulle åpnes for lisensfelling i et område utenfor ulvesonen, i tidligere Hedmark fylke, og hvor hannulven i paret befant seg. Denne ulven, som er av finsk-russisk avstamning, er definert som genetisk viktig av den sentrale miljøforvaltningen. Den har også funnet seg kjæreste.

Både hannulven og tispa ble flyttet til et område mellom Våler og Sarpsborg kommuner i Østfold. Prosessen er blitt kraftig kritisert av berørte kommuner, som ble varslet klokka 18 samme kveld som flyttingen skjedde.

De, og rovviltnemnda i region 4, er kraftig irritert over det de opplever som fravær av lokal innflytelse og medvirkning rundt flytteprosessen.

De reagerer også sterkt på at ulveparet er blitt flyttet til et område hvor det - ifølge lokale observasjoner og angivelig en SNO-observasjon - alt er observert ulv gjentatte ganger.

På kollisjonskurs

Rotevatn skriver i et tidligere svar på spørsmål fra Sps Ole André Myhrvold (om hvilke vurderinger som ligger til grunn for plasseringen av Deisjø-paret):

"Her (Våler og Sarpsborg, journ.anm.) finn vi det største området utan kjente revir for ulv frå førre vinter. Det er store skogsområde her, og det er god avstand til reviret dei er flytta frå. Forvaltninga har per i dag ingen kunnskap om andre revirmarkerande par i dette området".

Men det er på ingen måte full enighet om dette:

– Berørte kommuner, lokale grunneiere og folk som er aktive brukere av naturen i området hevder at dette ikke stemmer. Tvert om, er det gjort mange observasjoner av ulv i området de siste månedene. Etter hva jeg er gjort kjent med, mener man også at det er registrert revirmarkering. Dette skal ha blitt undersøkt av SNO og konstatert at det er ulv, påpeker Myhrvold.

Annonse

– Hadde det vore teikn til ulvepar eller flokkar, ville ein ikke ha sleppt Deisjø-paret fri i dette området. Eg vil også nemne at erfaring frå tidlegare flyttingar av ulv har vist at dei kan vandre noko etter å ha vorte slopne fri. Det er derfor mogeleg at ulvane ikkje slår seg ned i det området dei er flytta til, kontrer Rotevatn i et svar 13. januar på et nytt spørsmål fra Sps Ole André Myhrvold (fra Østfold) i sakens anledning.

Våler-ordfører Reidar Kaabbel (Sp) støtter seg på lokal viltforvaltning i dette spørsmålet.

– Jeg vet at vi hadde mange ulveobservasjoner høsten 2020. Jeg vet at det er registrert revirmarkering. SNO har konstatert at det er ulv. Men Miljødirektoratet har ikke gjort hjemmeleksen sin, når de sier at det ikke er ulv her før utsetting. For bare noen dager siden så vi en annen ulv, bare noen steikast unna der de satte ut dyra, forteller Kaabbel til Bondebladet torsdag.

Mener ulv er observert

Kjell Håvard Jensen (Frp) i rovviltnemnda region 4 mener den sentrale miljøforvaltningen kan ha bommet:

– For det første har forvaltningen gitt altfor lite informasjon til de berørte næringene og kommunene, og i liten grad hensyntatt spørsmålssetillinger derfra. Forvaltningen påstår dessuten at det ikke er ulv i området, noe som kan være en stor feil. Sist jeg snakket med SNO, sa de at de ikke hadde fått gjort sporing på grunn av mangel på snø. Men jeg har bilder av ulv i terrenget. Det er tatt bilder, og det er observert ulv, forteller Jensen til Bondebladet.

Vi ba ham torsdag oversende disse bildene, noe han ville gjøre, men det har ikke skjedd ennå. Det er Elgåtispa han mener det er tatt bilder av. Jensen, som representerer Frp og Østfold, stoler i det hele tatt mer på lokalbefolkningens observasjoner og opplysninger enn på regjerigen og den sentrale miljøforvaltningen i rovviltsaker:

– Jeg har bedt folk holde meg orientert, for jeg stoler ikke på den informasjonen jeg får fra det offentlige - med mindre jeg selv ser at den stemmer, sier Jensen.

Som et eksempel, viser han til at SNO - hva Aurskogflokken angår - benektet at det var flere enn tre-fire ulver der. Men tirsdag denne uka ble lisensfellingskvota for ulv i Aurskog-reviret i Viken økt til i alt sju individer. Gjenstående kvote er på tre dyr. Kvoteutvidelsen skjedde etter at det var falt snø flere dager i Aurskog-traktene, som gjør sporing vesentlig enklere.

Neste artikkel

Høyesterett er i gang med saken om ulvejakta