Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Store og små må alle bidra

Hvordan skal vi få ned melkevolumet når eksportstøtte og Jarlsberg-eksport snart er historie? Denne uka spør vi Sola-bonde Arne Rege.

Oppfordrer til bonde-solidaritet: – Alle melkebønder må bidra for å løse denne situasjonen, enten de driver stort eller lite. Mange av dem som driver stort, har tilsvarende gjeld som skal betjenes, påpeker Sola-bonde Arne Rege. Foto: Privat

Rege driver melkeproduksjon på storfe, med en kvoteleie på totalt 580 tonn. Etter bygging av nytt fjøs til 10–12 millioner, med oppstart i 2017, utgjør leiekvoten rundt 50 prosent av det som produseres. Resten er samdriftskvote. Sola-bonden, som har 200 storfe, er klar på at alle melkebønder må belage seg på smertefulle grep når norsk melkevolum skal reduseres kraftig.

– Ingen kan spares

– Med dagens melkepriser, er situasjonen negativ uansett. Men jeg kan uansett ikke slutte. For næringas del, handler det om å gjøre det mest mulig gunstig å drive for alle. Da må alle melkebønder bidra med tiltak, enten de driver stort eller lite, sier Arne Rege til Bondebladet.

Han er derfor ingen tilhenger av å for eksempel skjerme noen produsentgrupper, for eksempel små bruk, fra et grep som redusert forholdstall (disponibel kvote).

– Nei, jeg mener ingen burde bli skånt fra å redusere volumet gjennom forholdstall. Nå handler det om å ta bort unødvendig melk for å unngå overproduksjon, minner han om.

Det store spørsmålet er hvordan dette skal skje i praksis. Det skal landbruket finne ut av allerede i høst. Men uansett type tiltak, vil det bli smertefullt for bondens økonomi, har bondelagsleder Lars Petter Bartnes allerede signalisert.

Rege har ingen klare svar, men han er i utgangspunktet positiv til en ordning der volumnedgangen først tas på bondens grunnkvote, og deretter at man nedjusterer forholdstall.

Grunnkvoten utgjør grunnlaget for hvor mye melk som kan produseres, men dette blir endelig avgjort når den disponible kvoten blir beregnet. Melkebønder får i 2019 levere 98 prosent av kvotene, mens geitebønder får levere 94 prosent av melkekvotene. For melkebøndenes del, er dette en reduksjon på seks prosentpoeng fra tidligere gjeldende forholdstall. Det er Landbruks- og matdepartementet som i samråd med Bondelaget og Småbrukarlaget fastsetter forholdstallet for grunnkvote før hvert kvoteår.

Annonse

Rege har høy leieandel. Han hadde helst sett at det var en høyere andel egeneid kvote både for egen del og for næringa som sådan.

– Vår framtidige plan, er absolutt å eie kvoten selv. Mange ønsker på sikt å bli helt kvitt leiekvote-delen, men jeg klarer ikke å se noen løsning på hvordan oppnå dét. Og ved nedjustering av forholdstall, må vi fremdeles betale 100 prosent leie per liter. Det er dyre penger, påpeker bonden.

Usikker på salg til staten

Andre sentrale spørsmål landbruket vil måtte ta stilling til, er hvor mye av nedskaleringen som bør tas med utkjøpsordning, og hvor stor andel som må selges til staten ved en utkjøpsordning.

– Når det gjelder det første spørsmålet, er det vanskelig å si noe lurt om det. Løsdriftskrav vil i 2024, og i hvert fall i 2034, gi noen endringer. Noen bønder vil da velge å slutte. Hva salg angår, er jeg i utgangspunktet positiv til at andelen som selges til staten økes ut over 20 prosent. Utfordringen er imidlertid at dette må finansieres gjennom omsetningsavgiften. Og dét er uansett negativt for bondens økonomi. Det er i det hele tatt vanskelig å få noen oversikt over hva næringa vil være best tjent med, sier Rege.

Overordnet, er han opptatt av at melka må beholdes i distriktene. Produksjonen kan ikke bare havne i de store, sentrale områdene, poengterer bonden.

Men nettopp dét vil fort skje, om man setter for høye statlige kvotepriser, mer i tråd med markedsprisen på melkekvoter i enkeltregioner, påpeker han. I hans egen region, har prisene de siste åra ligget på 17–18 kroner literen. Statens priser ligger i utgangspunktet på 2,50 kroner literen, påpeker han.

– Jeg håper og tror at vi skal klare å løse hele denne situasjonen. Vi har vært godt vant noen år, med positive forholdstall og behov for melk. Vi skal komme oss igjennom denne nedskaleringen, avslutter Rege.

Neste artikkel

– Vi jobber hardt for alle bønder