Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sterk reduksjon i saue­bønder i nord og nordvest

De siste 20 årene har Sogn og Fjordane mistet 1423 saueprodusenter, og i de to nordligste fylka er over halvparten av produsentene borte. Skandaløst og veldig trist, er reaksjonene.

Det siste tiåret har det blitt mange flere vinterfôra sau i Norge. Så mange at sauelagrene bugner, og har blitt et problem.

Samtidig har sauene flyttet litt på seg.

For i samme periode har det blitt 923 færre sauebønder i Norge. Fem fylker har fått flere produsenter, mens resten har hatt nedgang.

– Vi burde hatt vekst på hele Vestlandet, og i Nord-Norge, selvfølgelig, sier Anders Felde, fylkesleder i Sogn og Fjordane Bondelag.

Men det har det ikke blitt.

– Helt sjukt

Hvor mange av de 923 produsentene i minus er fra Sogn og Fjordane?

Fylkeslederen selv gjetter på 90.

Han banner høyt da han hører at svaret er 301, før han henter seg inn igjen.

– Det er fryktelig mange bruk. De er stort sett små, og har tatt vare på landskapet rundt seg. Sannsynligvis har en del av arealet de har drevet, gått ut av drift. Vi har hatt en spesialisering på melk og storfe, men det utgjør ikke 301 produsenter, resonnerer Felde.

– At vi har over 30 prosent av nedgangen er helt sjukt. Det er så vidt jeg tror på det. Det er voldsomt. Rett og slett, sier Felde.

Ned i nord og vest

Men det stopper ikke der. Bondebladet har også sett på tiåret før, fra 1998 til 2008.

I dette tiåret var det et markant fall i antall sauebruk i Norge.

Hardest gikk det ut over nettopp de områdene som Felde mente burde ha vekst.

Fylkene som hadde størst nedgang i prosent, var Finnmark og Troms, med 48 og 44 prosent av brukene sine.

Målt i antall bruk kom Sogn og Fjordane verst ut (minus 1122 bruk), fulgt av nabofylkene Hordaland og Møre og Romsdal.

– Det er krise! Har vi mista 1300 produsenter på 20 år??

– 1423.

– Nei, dette er skandaløst! Det har skjedd en strukturendring, og det har det kanskje vært behov for. Gjennomsnittsbruket har vært lite, og blitt større. Men dette handler ikke bare om det. Det har også sammenheng med at samtidig har 100 000 dekar gått ut av drift i fylket vårt. At areal går ut av drift er det verste. At det blir en bonde mindre, er ikke nødvendigvis et stort tap. Men at vi har mista så mye jord, det er et kjempetap, sier Felde.

Færre dyr

Fra 2008 til 2017 har det blitt nærmere 97 000 flere vinterfôra sau i Norge.

Heller ikke her har Sogn og Fjordane tatt en del av veksten.

Fylket er et av tre fylker som har nedgang i antall dyr, sammen med Telemark og Troms.

– I «effektivitets- og alt skal bli større-ånda» er det som regel de marginale områdene som taper. Det verste da er at store arealer gjerne går ut av drift. Det er ikke bra. Det svekker beredskapen for norsk matproduksjon. Det er enkelt å se i år som i år, når vi har for lite, sier Anders Felde.

Gode beiter – sterk nedgang i bruk

Fylkeslederen i Troms Bondelag, Svein Olav Thomassen, har den samme beskrivelsen av hvor veksten burde komme, som Felde i Sogn og Fjordane.

– Veksten bør være hos oss som er grovfôrfylker. Jeg tenker på Nord-Norge, og kysten sørover på Vestlandet, sier Thomassen.

Han forteller at Troms har svært gode beiter, men han bekymrer seg over rovdyra, som jager sauene vekk fra stadig flere plasser.

Thomassen er likevel positiv når han skal gjette på utviklingen i sauebesetninger i Troms fra 1998 til 2008.

– Jeg tror det var relativt stabilt, kanskje en svak økning, sier han.

Men Troms mistet 489 produsenter, 44 prosent av alle besetningene i fylket.

– Å herremin, utbryter Thomassen.

Annonse

– Hadde jeg visst hvorfor dette har skjedd, hadde jeg sikkert fått premie. Men rovviltene begynte vel å tømme noen områder. Økonomien var også veldig i fokus da, minnes han.

Trenger volum

Hvordan har det så gått i Troms det siste tiåret, fra 2008 til 2018? Nedgangen i landet var på 923 bruk.

– Jeg regner med at vi har tatt vår andel, i alle fall, sier Thomassen.

Så får han høre svaret.

– Vi har den klart høyeste prosenten i landet? Ok, ok – da har vi tatt vel så det, ja.

– Jeg liker det ikke. Vi er i ferd med å miste de fleste produksjonene, ser det ut som. Jeg ser at Nortura sliter med volumet på slakteriet. Vi er nødt til å ha volum om vi skal beholde slakteriene i nord, sier Thomassen.

Troms, Sogn og Fjordane og Nordland

De tre fylkene som mistet den største andelen av sauebrukene sine det siste tiåret, er Troms, Sogn og Fjordane og Nordland, med henholdsvis 28, 17 og 13 prosent.

Disse tre fylkene har mistet 609 sauebruk, rundt to tredjedeler av nedgangen i hele landet.

I Troms har imidlertid gjennomsnittsstørrelsen på brukene vokst så mye at fylket nå i snitt har de største sauebrukene i landet.

Men så mange sauebønder har slutta at Troms likevel er ett av kun tre fylker i landet som har tilbakegang i antall vinterfôra sauer.

Grovfôr som er muligheten

Fem fylker har gått mot strømmen og fått flere saueprodusenter det siste tiåret.

Det er Østfold, Vestfold, Akershus, Vest-Agder og Hordaland (se side 8).

Svein Olav Thomassen mener Troms burde vært på denne lista.

– Det er den grovfôrbaserte produksjonen som er muligheten vår. Det er der vi har potensial. Dette er overhodet ikke bra. Det skulle vært motsatt, sier han.

– Det er ikke lett å være den siste i ei bygd. Da jeg tok over i 1989, var vi over 50 i kommunen som søkte om produksjonstilskudd, og 17 som drev med melk. I dag er det under ti som søker om produksjonstilskudd, og to som driver med melk. Dette er ikke spesielt for min kommune, sier Thomassen.

– Må styrke lønnsomheten

Per Skorge, generalsekretær i Bondelaget, reagerer på at på 20 år har antall produsenter i Troms gått ned med rundt 60 prosent, og i Sogn og Fjordane har antallet sunket fra 2923 til 1500.

– Det var veldig kraftig nedgang. Det er synd at så mange gir seg, for vi vet at i kjølvannet har beiteområder lett for å gå tapt, og at de minste jordene går ut av drift, sier han.

– Det ser ut som Sogn og Fjordane og Troms får minus på flere områder, sier han med henvisning til Bondelagets oppslag om ammekyr.

– Det er veldig synd. Det betyr at areal går ut av drift, og det er noe vi absolutt ikke ønsker, for det handler om å bruke det lokale og nasjonale ressursgrunnlaget. I Troms har det gått så langt at en tredjedel av det dyrka arealet har gått ut av drift, sier han.

– Når vi ser at areal går ut av drift, og områder sliter, er det helt klart at vi må styrke lønnsomheten der. Da må en se på de tilskuddene som treffer best. Man må lete langs linjene med strukturdifferensierte tilskudd og arealtilskudd knyttet til den geografiske sonen. Den jobben er allerede begynt i de siste jordbruksoppgjørene, men det tar tid. Det er kraftige trender som skal snus, så det er kraftige virkemidler som skal til, sier Per Skorge.

– Alvorlig

Kjersti Hoff, leder Småbrukarlaget, ville helst at veksten i antall produsenter skulle komme på Nordvestlandet og Nord-Norge.

Hun blir lei seg når hun hører tallene som viser en sterk nedgang i akkurat disse områdene.

– Det er veldig trist. Det er arealgrunnlaget og økonomien i produksjonen som er årsaken, tror hun.

– Dette handler om politikk og økonomi. I løpet av 20 år har landbrukspolitikken endret seg veldig, sier Hoff.

– De vi snakker om, er de som er igjen. De som går ut av næringa, er en stille revolusjon. Så kan man gå tilbake og se på talla nå, og se utviklinga. Dette er resultatet av en politikk, gjentar Hoff.

I 1998 var det 264 sauebruk i Finnmark, og 126 i Vestfold.

I 2018 er tallet mer enn halvert i Finnmark, til 129, mens tallet har steget til 135 i Vestfold. Det betyr at det nå er færre sauebruk i Finnmark enn Vestfold.

– Dette er alvorlig. Det er en kjempeutfordring for landet at det ikke satses mer i Finnmark. Hvor er det folk bor, og hvor er det vi bruker de naturgitte ressursene våre? Det er sør i landet. Mens i nord bruker vi ikke ressursene våre som vi burde. Sommeren vi akkurat har hatt, viser at det er en kjempefordel at vi har et land med forskjellig klima. Er det tørt på Østlandet, kan det være bra med fôr i Nord-Norge. Det er god beredskap å ha matproduksjon i hele landet, sier Kjersti Hoff.

Les mer i Bondebladet denne uka.

Neste artikkel

Vil ha tilbake 500 000 dekar korn