Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Starten på slutten for landbruk i hele landet

Innføring av dobbel mottaksplikt for kjøtt vil føre til overproduksjon, konkurranse­vridning og kan være begynnelsen på slutten for landbruk i hele landet, mener ­Nortura.

Landbruksdepartementet vil innføre en avgrenset dobbel mottaksplikt for Nortura for kjøtt. Da må Nortura ta imot kjøtt også fra bedrifter som Fatland, Grilstad og Nordfjord Kjøtt. (Foto: Gunnar Klingwall)
Landbruksdepartementet vil innføre en avgrenset dobbel mottaksplikt for Nortura for kjøtt. Da må Nortura ta imot kjøtt også fra bedrifter som Fatland, Grilstad og Nordfjord Kjøtt. (Foto: Gunnar Klingwall)

Landbruksdepartementet foreslår å innføre en avgrenset dobbel mottaksplikt for Nortura for kjøtt. Det vil si at Nortura ikke bare blir pliktige til å ta imot kjøtt fra alle bønder, som i dag, men også fra bedrifter som Fatland, Grilstad og Nordfjord Kjøtt.

Forslaget er sendt på høring, og hadde høringsfrist 1. mars.

I høringssvaret sitt fraråder Nortura på det sterkeste å innføre en dobbel mottaksplikt.

– Vi er redd for at dette er starten på nedbygginga av markedsreguleringa i Norge. Og bygger du ned markedsreguleringa, er det slutten på landbruk i hele landet, sier styreleder Trine Hasvang Vaag.

– Det er sjelden vi er så tydelige som vi er i denne høringen. Det forteller noe om hvor mye som står på spill, hvor store konsekvensene er. Jeg tror ikke KrF kan ha sett konsekvensene, sier Hasvang Vaag.

Forslaget vil ifølge Nortura føre til overproduksjon, destabilisering av kjøttmarkedene, konkurransevridning, sentralisering, mindre effektiv regulering og redusert pris og økt omsetningsavgift for bonden.

Vil ikke at de leverer til Nortura

Departementet foreslår at den doble mottaksplikten skal gjelde for hele og halve slakt når det er overskudd i totalmarkedet, og avgrenses til slakterienes andel av slaktingen året før. Man skal ikke kunne levere slakt samme måned som man mottar varer via forsyningsplikten.

Departementets begrunnelse for å innføre dobbel mottaksplikt er at bedriftene i større grad enn før er opptatt av å bevare etablerte kundeforhold.

Dersom det oppstår markedsoverskudd, vil ikke de uavhengige aktørene lenger at deres produsenter skal levere til markedsregulator. Resultatet er at den ordinære mottaksplikten ikke virker slik den var tenkt, står det i høringsnotatet.

– Bare rettigheter

Må de levere på mottaksplikten, kan situasjonen forklares overfor bøndene, og være et konkret bevis på den risikoavlastningen som alle produsenter nyter godt av, mener Nortura i sitt høringssvar.

– De omfattende negative økonomiske, politiske og næringsmessige konsekvensene ved innføring av dobbel mottaksplikt står ikke på noen måte i forhold til den marginale gevinsten en dobbel mottaksplikt vil gi, skriver Nortura.

Hasvang Vaag mener at dersom departementets forslag går gjennom, blir de andre kjøttbedriftene stimulert til overproduksjon.

– Det de ikke har marked for, kan de levere inn på reguleringslager. De har ingen forpliktelser, bare rettigheter, og kan optimalisere produksjonen, sier hun.

– Det er rasjonelt å fylle opp anleggene sine, og utnytte kapasiteten. De vil kanskje betale sine bønder ekstra for å fylle opp anleggene. Da går enhetskostnaden ned, og du blir mer konkurransedyktig i sluttmarkedet, sier Hasvang Vaag.

Slik forslaget er utformet, med dobbel mottaksplikt bare i perioder med overskudd, vil det gi insitament til å skape overskudd for å sikre tilgangen til å levere på dobbel mottaksplikt, står det i høringssvaret fra Nortura.

Annonse

– Hvis andre fyller opp anlegget, betyr det at vårt volum sannsynligvis går ned, sier Hasvang Vaag.

– Konkurransen er sterkest i sentrale strøk. Den er veldig sterk i Rogaland og på Østlandet, og sterk noen steder ellers i landet. Der kan man hente store volumer fra enkeltprodusenter. Hvis våre konkurrenter kan betale mer der, hvor lenge kan vi sitte rolig og se på det, og fortsatt gi like priser? For det betyr at volum forsvinner fra markedsregulator, og markedsregulator er nødt til å ha en visst volum for å kunne sette engrospris, sier styrelederen.

– Viktig forskjell

Departementet viser til at det allerede er en avgrenset dobbel mottaksplikt på egg i dag. Den er brukt som mal for hvordan mottaksplikten kan være for kjøtt.

Nortura avviser at denne modellen kan brukes på kjøtt.

– En viktig forskjell er at egg som leveres på dobbel mottaksplikt er for gamle til å gå til fordeling i konsummarkedet. Eggene benyttes til industriformål og prises deretter. Det gjør at levering på dobbel mottaksplikt er økonomisk ugunstig og noe aktørene helst vil unngå, skriver de.

De viser også til at de har et effektivt produksjonsregulerende virkemiddel på egg: Førtidsslakting av verpehøns. Det er også korte produksjonstider.

Færre virkemidler

For kjøtt har det blitt færre og færre virkemidler for å regulere markedet.

– Vi kan redusere prisen. Men hvis noen gir økt pris, vil det stimulere til økt produksjon. Ergo blir det vanskeligere å holde markedet i balanse, sier Hasvang Vaag.

Hun sier at holdningen i samfunnet forandret seg i 2019. Det ble økt oppmerksomhet rundt mat på reguleringslager, og det blir ikke tolerert at det produseres mat det ikke er bruk for.

– Tidligere har vi fikset det ved eksport. Men reguleringseksporten faller helt bort ved årsskiftet, sier styrelederen.

– Det er den store hodepinen vi som markedsregulator sitter i.

Flytter risiko

«Etter departementets syn vil en avgrenset dobbel mottaksplikt kunne gi en bedre balansering av forretningsmessig risiko mellom aktørene», skriver departementet i høringsnotatet.

Nortura mener derimot at det er minst like sannsynlig at balansen er i deres disfavør allerede, og skriver at behovet for bedre balanse er «ubegrunnet, ikke dokumentert eller drøftet i høringsnotatet. En slik gjennomgang ville vært naturlig når det foreslås så overgripende endringer i landbrukspolitikken.»

Nortura peker også på at reguleringen er innført for å utjevne og redusere bondens risiko.

– Dette forslaget flytter risiko fra industrien til bonden, for det er bonden som betaler om markedet tyter over av kjøtt, sier Hasvang Vaag.

I høringsinnspillet har Nortura forklart hvordan markedsreguleringen i praksis foregår i dag, og levert praktiske argumenter for hvorfor modellen departementet har foreslått, ikke vil fungere godt. Det handler både om blant annet logistikk, informasjonsflyt og kostnader.

Neste artikkel

Pelsdyrbønder kan få høyere erstatning