Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sp-pakke på 1,1 mrd til kriserammede bønder

Sp presenterte torsdag sitt forslag til en beredskaps- og koronapakke for jordbruket. 300 millioner av pakken skal dekke inn ekstraordinære kostnader.

–  Vi har hatt fortløpende innspillsmøter med landbruket. Prosessen har vært god, og det har bidratt til å skape forståelse på tvers av produksjonene i landbruket, sier Sps Geir Pollestad etter fremleggelsen av partiets foreslåtte krisepakke til jordbruket torsdag. Fra v.: Bondelagets første nestleder Bjørn Gimming, leder Geir Pollestad (Sp) i Stortingets næringskomité og assisterende generalsekretær Vilde Haarsaker i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Foto: Sp
– Vi har hatt fortløpende innspillsmøter med landbruket. Prosessen har vært god, og det har bidratt til å skape forståelse på tvers av produksjonene i landbruket, sier Sps Geir Pollestad etter fremleggelsen av partiets foreslåtte krisepakke til jordbruket torsdag. Fra v.: Bondelagets første nestleder Bjørn Gimming, leder Geir Pollestad (Sp) i Stortingets næringskomité og assisterende generalsekretær Vilde Haarsaker i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Foto: Sp

Krisepakkene har kommet tett denne våren. Nå følger Sp opp med en egen pakke for norsk jordbruk. Partiet har i forkant avholdt innspillsmøte med næringa om denne pakken. Forslaget til pakke har tre hovedbolker:

* Styrke den nasjonale matvareberedskapen

Her vil Sp bruke i alt 290 millioner kroner, hvorav 200 millioner til grøntnæringa. Hensikten er å styrke kompetanse, avlaste risiko og sikre tilstrekkelig med arbeidskraft i denne sektoren.

Videre vil partiet sette av en startbevilgning til beredskapslager for matkorn, tilsvarende 30 millioner. Tilskudd for økt norskandel i fôr foreslås styrket med 50 millioner, mens 10 millioner skal brukes på et forskningsprosjekt for bruk av kjøttbeinmjøl som fôrressurs.

* Dekke ekstraordinære kostader knyttet til korona-pandemien

Sp foreslår en ramme på 300 millioner, hvorav 200 millioner til grøntsektoren. De resterende midlene i denne bolken av pakken skal gå til inndekning av kraftfôrkostnader (70 millioner) og støtte til pelsdyrnærigen (30 millioner).

* Skape aktivitet og omstilling

300 millioner foreslås avsatt til ombygging, omlegging og nybygg av melkefjøs. Videre vil partiet bruke 100 millioner til grøfting, 40 millioner til istandsetting av setre, og 70 millioner til å forebygge skade som følge av skred og flom.

Totalsum: 1,1 milliarder kroner.

Pakken fremmes uavhengig av jordbruksoppgjøret for 2021.

– Vi vil ta inn denne pakken som en del av vårt opplegg i revidert statsbudsjett, som en del av tiltakspakke 3. Det er ikke slik at man vil trenge å kutte 1 milliard kroner i for eksempel barnehagene. Pengebruken skal økes. Sp er også opptatt av at disse styrkingene skal skje uavhengig av jordbruksoppgjøret, sier leder Geir Pollestad (Sp) i Stortingets næringskomité til Bondebladet torsdag.

Han er mest optimistisk til å få politisk flertall for den bolken av pakkeforslaget som tar for seg hvordan skape aktivitet og omstilling i jordbruket. I alt 510 millioner av pakken sorterer under denne delen.

– Jeg tror nok det er størst sjanse for gjennomslag her. Samtidig vil vi jobbe konkret med politikk for å styrke beredskap og selvforsyning, og med å skape politiske allianser på disse feltene, påpeker Pollestad.

I omstillingsdelen av pakken, prioriterer partiet å støtte melkebruk som står foran store omstillinger i åra som kommer. Den aller største er overgangen til løsdriftsfjøs. 200 av de 300 millionene i omstillingsdelen av pakken, går til melkefjøs.

– Bakgrunnen for det, er at behovene her er veldig konkrete. Dét er igjen et resultat av en politikkendring som har skapt store investeringsbehov, sier Pollestad.

Beredskap i krisetider

Annonse

Tirsdag denne uka var beredskapslagring på agendaen igjen i Stortinget. Sp fikk heller ikke denne gangen flertall for etablering av beredskapslagring av matkorn. Men i voteringen av et annet relatert forslag ble det jevnt løp.

Forslaget fra Sp, Ap og SV lød: "Stortinget br regjeringen legge fram finansiering og en plan for gjennomføring av beredskapslagring i forbindelse med statsbudsjettet for 2021". Også MDG og Rødt støttet dette, slik at forslaget fikk 41 stemmer mot posisjonens 46.

– Jeg tror beredskapslagring av korn er noe vi vil få gjennomslag for på et gitt tidspunkt. Sp vil fortsette å foreslå dette til vi får aksept for det, sier Pollestad.

I egen pakke, setter partiet altså av 30 millioner som en startbevilgning til slik beredskapslagring. Total kostnad for etablering av nasjonalt beredskapslager for matkorn er tidligere anslått til et sted mellom 500 millioner og 1,4 milliarder, alt etter varigheten på lagringen.

Lokal eller sentral lagring?

Regjeringspartienes mantra har hele veien vært at en sentralisert beredskapslagring ikke vil være et kostnadseffektivt tiltak, og at flere tidligere rapporter har konkludert med det samme. Opposisjonen har da kontret med at samtlige rapporter bygger på den, etter deres mening, helt feilslåtte forutsetning at verdenshandelen vil gå som før uansett krisesituasjon.

Tirsdag var det igjen duket for ordkrig om denne tematikken, og argumentene fra begge sider ble gjentatt.

– Store kornlagre er ikke den rette måten å gjøre det på. Landbruket bør selv ta seg av lagringen. Næringen er god på dette, og har selv interesse av det, sa Frps landbrukspolitiske talsperson Morten Ørsal Johansen under stortingsdebatten tirsdag.

Han ønsker flere lokale lagre, i stedet for ett sentralt nasjonalt lager. Men heller ikke Sp skriver noe i sitt forslag om at det må være ett stort lager - kun at regjeringen bes starte etableringen av beredskapslagring av matkorn i løpet av 2020.

SV er på Sps side i denne saken:

– Den borgerlige regjeringen synes det er nok å være avhengig av andre land for å klare oss selv. SV mener dette er en usolidarisk takegang, og at det gir oss en falsk trygghet i en tid der tydeliget er viktigere enn noen gang, uttalte SVs Katrine Boel Gregussen under tirsdagens stortingsdebatt.

Særlig fornøyd med omstillingsmidler

Assisterende generalsekretær Vilde Haarsaker i Norsk Bonde- og Småbrukarlag er spesielt fornøyd med del 3 av Sps foreslåtte krisepakke: Tiltak som skal skape aktivitet og omstilling i næringslivet.

Organisasjonen har tidligere spilt inn forslag til en egen pakke, og opplever at mange av deres innspill - etter jobbing opp mot opposisjonspartiene på Stortinget - er reflektert i Sps pakke. Regjeringens krisepakke på 27 milliarder er de derimot misforøyd med, på vegne av landets bønder.

– Først og fremst var vi veldig skuffet da regjeringen la fram sin tredje pakke for økt aktivitet i samfunnet. Jordbruket var i praksis ikke nevnt. Regjeringen vil bruke 4 milliarder kroner for å sikre større aktivitet i bygg- og anleggsbransjen, og sier at det trengs flere små og mellomstore prosjekter. I jordbruket er det et stort behov for investeringsmidler. Innovasjon Norge melder om behov for 250 millioner ekstra i sin pott til IBU-midler, men behovet er egentlig enda større, påpeker hun.

I Sp-pakken savner mer til kompenserende tiltak rettet mot tilleggsnæringene. Ikke minst forventes det landbruksbaserte reiselivet å slite tungt gjennom hele 2020-sesongen.

– For tilleggsnæringene, er det fortsatt behov for å få bedret kompensasjonsordningene, for mange faller imellom. Den jobben er ikke over. I vår pakke, og som Sp ikke tok med, er det tiltak for økt beitebruk, mer tilskudd til gjerding og Nofence.

Neste artikkel

Bruka politikerne vil ha, forsvinner