På årsmøtet i Norges Bondelag i 2015 ble det vedtatt at Bondelaget skal arbeide for å øke norskandelen i fôret til 85 prosent.
Ei arbeidsgruppe ble satt ned for å vurdere virkemidler. Nå er gruppa ferdig, og har levert rapporten sin. Der står det at norskandelen varierer, men at trenden er klar: Norskandelen i fôret faller årlig med 0,65 prosent.
Rapporten inneholder en lang rekke tiltak for å snu dette.
Komplekst
Einar Frogner har ledet arbeidet.
– Rapporten er ikke en endelig fasit. Vi har laget ei liste med tiltak som er mulig å gjennomføre – og så må de regnes på, sier han til Bondebladet.
– Det slår meg hvor komplekst det er. Når man ønsker å oppnå noe, må man se på mange virkemidler i sum. Endrer du et virkemiddel, må du kompensere ved å endre et annet virkemiddel. Hvis bonden taper på ett område, må han få igjen det på et annet område, for at det ikke skal bli urimelig, sier Frogner.
Han advarer mot å plukke ut enkelttiltak, og gjennomføre dem isolert.
– Ting henger veldig sammen. Å se ting i sammenheng er utrolig viktig, sier han.
Vil koste
– Vi må gjøre det mer lønnsomt å dyrke ei god avling, enten det er korn eller gras. Vi må premiere den dyktige bonden som klarer ta de riktige valga med den jorda og det været han har, sier Frogner.
Men forslagene deres vil komme med en økt og så langt ukjent prislapp.
– Det vil koste om vi skal bruke mest mulig norsk fôr. Ut fra vår rapport kan vi dyrke bortimot alt fôr i Norge – men det vil koste penger. Det forutsetter målretta bruk av budsjettmidler, importvern og merpris, sier Frogner.
Nesten alt kan bli norsk
Ambisjonen nå er 85 prosent norsk fôr. På lengre sikt bør den være opp mot 100 prosent, mener Frogner nå.
– Om man følger anbefalingene deres, når vil vi da ha 85 prosent norsk fôr?
– Det bør man klare på fem år. For at bortimot alt fôret skal være norsk, må man bruke noe lengre tid, og være villige til å skru på noen flere virkemidler.
– Er det noe bøndene kan gå i gang med en gang, som ikke vil koste penger?
– Jeg tror mange av oss har noe å gå på når det gjelder å produsere gras med bedre kvalitet. Kanskje bli litt raskere med snuinga, eller dyrke andre sorter. Det er en lavthengende frukt å bli en litt dyktigere agronom, drive jorda på best mulig måte og utnytte tidslommene vi har i været, sier Einar Frogner.
Les mer om rapporten og kommentarer til denne i Bondebladet nr. 19.