Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Slår alarm for frukt og grønt

For frukt- og grøntprodusenter har tilgangen på plantevernmidler blitt kritisk dårlig. Bondelaget, Gartnerhallen og NLR sier bønder kommer til å legge ned produksjonen om de ikke får verktøyene de trenger.

Bondelaget, Gartnerhallen og Norsk Landbruksrådgivning mener alle det er alvorlig mangel på plantevern for frukt- og grøntprodusenter. (Arkivfoto)

I flere år har godkjente plantevernmidler forsvunnet fra det norske markedet. Det er innen frukt og grønt problemet er størst. Både Gartnerhallen, Norges Bondelag og Norsk Landbruksrådgiving får meldinger om at produsenter vurderer å gi seg.

– Hvis vi ikke har effektive bekjempelsesmidler vil fruktdyrkingen i Norge slik vi kjenner den bli borte. Du kan produsere økologisk, men volumet forsvinner, sier Harald Buttedahl. Han er fruktbonde i Lier, og styremedlem i Gartnerhallen.

Deler bekymring

Buttedahl sier han er glad både Gartnerhallen, Norges Bondelag og NLR deler bekymringen. Alle organisasjonene har sendt brev til Landbruksdepartementet hvor de tar opp problemet.

–Hvis effektive bekjempningsmetoder ble borte ville produksjonen bli ulønnsom. Da må jeg drive videre bare med selvplukk eller noe slikt, mer på hobbybasis. Det ville ikke være mulig å tilfredsstille etterspørselen etter norsk frukt i markedet, sier han.

– Jo, det er en bekymring vi har. Vi har sendt en henvendelse til departementet mandag denne uka, hvor vi ber om et møte om plantevernmidler, sier Jarle Bergsjø, næringspolitisk sjef i Bondelaget.

Så lite som mulig

Alle Bondebladet har snakket med i denne saken understreker at de ikke skal bruke mer plantevernmidler enn høyst nødvendig.

– Vi bruker alle agronomiske triks i boka for å redusere behovet for kjemisk plantevern, sier Buttedahl.

Han har 60 mål med epler og 30 mål med plommer.

Lite marked, vanskelig å komme inn

Mattilsynet sa tidligere i år til Bondebladet at dette skyldes at EU ønsker å fjerne midlene.

Annonse

– I Danmark og Sverige har de fått alternative midler når gamle fases ut. Vi vet at våre naboland, som har tilnærmet de samme forutsetningene for å produsere som i Norge, har tilgang til et bredere spekter av kjemiske midler, og også andre rutiner for å godkjenne midler til erstatning for gamle midler som fases ut, sier Gladheim, organisasjonssjef i Gartnerhallen.

Selv om de står for stor verdiskapning er det relativt små arealer, og dermed et lite marked for produsentene av plantevern. Norge har lagt seg på en svært streng linje når det gjelder godkjenning av plantevern. De to tingene sammen fører til at produsentene av nye midler ikke søker godkjenning her til lands.

– Ja, det stemmer det. Derfor har jeg dristet meg til å spørre om vi ikke kan få til en felles nordisk godkjennelsesprosess. Det ville vært mer effektivt. Firmaene som vurderer midlene ville ha større forutsigbarhet og mulighet til å få midler gjennom, sier Gladheim videre.

Et annet problem med at norske produsenter har få midler er økt risiko for resistens.

Teller på knappene

Hvilke plantevernmidler de er avhengig av varierer naturligvis fra produksjon til produksjon. For potetbønder blir Reglone borte fra neste år, noe som vil ha store konsekvenser for tap av potet til tørråte på lager.

– Enkelte potetprodusenter har sagt det allerede nå etter denne høsten, at de teller på knappene om de skal investere i settepoteter og ta sjansen en sesong til, sier Gladheim.

Potetbønder er på ingen måte alene om å få dette problemet.

– Det finnes ikke tilstrekkelige alternativer til [ bekjempe rognebærmøll i fruktproduksjon. For gulrot er det få midler til å bekjempe gulrotflue og flere ulike soppsykdommer, sier Gladheim.

Politisk ansvar

Da Bondebladet sist skrev om saken henviste Mattilsynet til sitt mandat. Kåre Oskar Larsen, avdelingsdirektør for fagavdelingen i NLR mener politikerne må se på hvordan regelverket brukes i Norge.

– Det er riktig, det er ikke noe å diskutere. Vurderingen av hvor skadelig et middel er for miljø, opp mot hvor nyttig det er i matproduksjon, er et politisk spørsmål. Det finnes ikke noe plantevern som ikke har effekt på miljø, sier Larsen.

Han mener regjeringens satsing på mer frukt og grønt ikke går godt i hop med mangelen på plantevernmidler.

– Nei, det går ikke i hop. Jeg mener det absolutt det er behov for at politikerne tar en vurdering av hvordan de vil vekte matproduksjon opp mot risiko, sier Larsen.

Neste artikkel

Vi trenger et velfungerende Mattilsyn