Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skyhøye forventninger til KrF

Sps Geir Pollestad forventer at årets jordbruksavtale blir den beste siden Sp satt med landbruksministeren. Også Ap og SV forventer mye av KrF.

Tid for prøve: – Dette jordbruksoppgjøret blir ikke bare en lakmustest for landbruksministeren – det blir hennes virkelig store prøve, sier Sps Geir Pollestad. Også Ap og SVs landbrukspolitiske talspersoner følger statsråden med argusøyne under årets oppgjør. Foto: Anders Sandbu

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) har tidligere påtatt seg rollen som garantist for en styrking av små og mellomstore bruk. Nå har hun fått sitt første jordbruksoppgjør i fanget, med forventninger fra opposisjonen og næringa om at disse ordene skal omsettes til handling.

– Bollestad må sikre en inntektsutvikling som tetter inntektsgapet mellom bønder og andre samfunnsgrupper, og som sikrer de mest sårbare brukene og de mest marginale arealene. Disse må fortsatt bli brukt. Dét er min forventning til Bollestad, sier Sps Geir Pollestad til Bondebladet.

Bollestads store prøve

– Blir dette oppgjøret en lakmustest for KrFs troverdighet som landbruksparti?

– Det blir ikke bare en lakmustest – det blir hennes virkelig store prøve, konstaterer Pollestad.

Oppgaven vil, slik Sp ser det, være å få i stand et oppgjør av et slikt volum og en slik innretning at det oppfyller formuleringene i jordbruksmeldingen som Sp og andre partier ble enige om våren 2017. Hovedingrediensene i meldingen, var skjerpet distriktsprofil, økt utnyttelse av norske naturressurser og en kronemessig tetting av inntektsgapet mellom bønder og andre grupper.

– Vi må tro at det er en forskjell på en KrF-statsråd og en Frp-statsråd. Jeg har tro på at årets oppgjør blir det nest beste oppgjøret de siste ti åra. Men jeg tror ikke at Bollestad vil overgå 2013-oppgjøret. Jeg forventer ikke gulv, men sølv.

I rene tall, forventer han da mer enn 1,1 milliarder kroner – beløpet jordbruket endte opp med i fjorårets oppgjør.

For ordens skyld: Sp satt med landbruks- og matministeren under 2013-oppgjøret. Den gang lå jordbruksorganisasjonenes krav på 1,97 milliarder. Statens tilbud var 1,02 milliarder kroner. Oppgjøret endte med en totalramme på 1,27 milliarder kroner. I årets oppgjør har kravet en totalramme på 1,92 milliarder.

Men alt var ikke rosenrødt mellom bøndene og den rødgrønne regjeringen, heller. I 2012 ble det brudd mellom partene, noe som ikke hadde skjedd siden år 2000. Landbruksministeren i 2012 var Lars Peder Brekk fra Sp.

Årets krav betegner Pollestad som «relativt moderat», med tanke på de siste åras inntektsutvikling. Innteksgapet mellom bønder og andre samfunnsgrupper har nemlig økt hvert år siden 2016, og for 2019 alene er det ventet en inntektsnedgang på 23 300 kroner per årsverk i jordbruket. Prognosene fremgår av Budsjettnemnda for jordbruket.

Annonse

Ap: Bedre sikkerhet viktigst

Aps Nils Kristen Sandtrøen mener jordbruket har gjort «fornuftige prioriteringer».

– Det avgjørende, er hva vi skal få til for folk i Norge. Og det vi skal få til nå, er bedre sikkerhet for innbyggerne, og en høyere selvforsyning av mat på de matressursene vi har i landet vårt. Om vi er enige om dét, vil mange grep gi seg selv.

I likhet med Pollestad, har han høye forventninger til KrF og Olaug Bollestad under årets oppgjør. Ikke minst forventer han et løft for kornbøndene og grøntnæringa – to produksjoner som også er vinnere i jordbrukerts krav.

– Kravet her, er en start på å forsterke kornproduksjonen. Hvis KrF er enige i kravene – som er i tråd med rødgrønn tankegang og med økt selvforsyning basert på egne naturressurser – må KrF også i praksis følge opp politikken i rødgrønn retning, utdyper Sandtrøen.

Han er klar på at det trengs en kursendring, og viser til at kornarealet går ned i samtlige fylker. Dette er også beskrevet i kravet. Nå må Bollestad levere på korn-fronten, fastslår han.

– KrF har imidlertid stemt ned konkrte verktøy for å få til en planmessig forsterkning av landbrukspolitikken. Hittil har Bollestad vært diffus. Men nå har hun sjansen til å vise alvor med at hun ønsker sikkerhet for innbyggerne. Dette er Bollestad viktigste oppgave som folkevalgt.

SV: Bra med tilskuddstak

SVs Torgeir Knag Fylkesnes forventer at Bollestad vil gå lenger i retning omfordeling fra de største til de små og mellomstore brukene.

– Vi må ta mer av landet i bruk, slutte med den voldsomme importen vi holder på med, og vi må premiere bruk av gress og kornareal slik at vi kan forsørge oss selv. Det er da også hovedmålsettingen i norsk jordbrukspolitikk, sier Fylkesnes.

Selve størrelsen på jordbrukets krav, mener han er som forventet. Men han skulle ønsket at jordbruket gikk enda lenger i foreslåtte tilskuddstak overfor husdyrprodusenter. I kravet legges det opp til en innføring av tak for husdyrtilskudd for melkeku, ammeku, andre storfe, melkegeit, sau og hjort. Eksempelvis, legges det ikke opp til noen økning i tilskuddene til bruk med 51-100 melkekyr eller flere enn 100 melkekyr.

– Jeg forventer at Bollestad går enda lenger i omfordeling fra de største til de mellomstore. Det er positivt med krav om tilskuddstak, men de burde senkes mer. Dette handler om struktur og inntektsfordeling.

Neste artikkel

Pollestad: – Dette blir som avholdsmannen som skal boikotte brennevin