Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skorge drar til skogs

Per Skorge går av som generalsekretær i Bondelaget. Her forteller han om hvordan det har vært å jobbe med Listhaug, Dale og Hoksrud, om den gangen Småbrukarlaget skuffet ham dypt, bekymringene for landbruket og om skogen.

Per Skorge går av som generalsekretær i Bondelaget, og begynner som adm dir i Skogeierforbundet. Her er vi hjemme på gården hans i Maridalen. Foto: Linda Sunde

Når generalsekretær Per Skorge i Norges Bondelag er ferdig med arbeidsdagen på kontoret på Grønland i Oslo sentrum, setter han seg gjerne på sykkelen.

På starten av turen hjemover passerer han blokker og ruvende bygårder, og det er biler og asfalt overalt.

Men etter hvert åpner det seg litt opp. Busstoppene han passerer får navn som Blåsbortveien, Øvre Stabbursvei, Skibakken og Lokkeberget, selv om byen har satt sine tydelige spor på området.

Men snart kan han hvile blikket på store, grønne marker, og Maridalsvannet ligger og blinker, stort og reint.

Her bor Per Skorge.

Bare 12 kilometer fra kontoret. Her er byen likevel bare en påminnelse i horisonten. Her driver han 200 mål korn, og har hester som beiter i havnehagen.

Bonde i byen

– Vi er leilendinger, forteller Skorge.

Han forpakter gården av Oslo kommune, har gjort det siden 2006. Kommunen kjøpte for rundt 100 år siden alle gårdene i området, fordi Maridalsvannet er Oslos drikkevannskilde.

Dagen før var han på forpakterlagsmøte. Det er han som er leder.

– Dette er et fantastisk sted å bo, sier Skorge.

I morgen skal det være møte i Bondelags-lokallaget hans, her på gården.

Selv om det er svært få bønder i Oslo, er lokallaget hans faktisk et av Norges aller største, forteller han stolt.

– På møtene er vi ofte rundt 20 stykker. Det er ganske få. Laget er ikke så aktivt. Men på et møte spurte jeg han ved siden av meg hva han drev med. Han var kirurg. Vi har mange i Bondelaget som deler verdigrunnlaget vårt, og er genuint opptatt av norsk matproduksjon, sier Skorge.

Avgangen bestemt i 2009

Nå skal han slutte som generalsekretær i Bondelaget, og bli administrerende direktør i Skogeierforbundet 1. februar.

Planen ble lagt allerede da han begynte i stillingen, i 2009. Han ville sitte i ti år, og så gå av.

– Jeg har noen grunnsyn. Det er mange flinke folk. Det er ikke bra for en organisasjon at noen blir sittende veldig lenge på toppen, forklarer han.

– Når du tenker framover er ti år en lang periode. Men ti år går så vanvittig fort når du ser tilbake. Jeg måtte tenke en gang til: Er dette riktig? Mener jeg det samme som for ti år siden? Det kjente jeg at jeg gjorde, sier Skorge.

Den store overgangen

Da Skorge begynte i jobben, var det rødgrønt flertall på Stortinget.

Landbruksministeren var Lars Peder Brekk. Han hadde nylig tatt over jobben etter Terje Riis-Johansen, som var styremedlem i Bondelaget helt fram til han ble minister. Deretter fulgte Trygve Slagsvold Vedum.

Så kom valget i 2013. De borgerlige fikk flertall, og Høyre og Frp dannet regjering.

– Den overgangen var så stor som det var mulig, innenfor det landbrukspolitiske landskapet, sier Skorge.

– Provokasjon fra Solberg

– Hva tenkte du da Frp kom i regjering, og du deretter fikk vite at landbruksministeren ble Sylvi Listhaug?

Annonse

– Det ble mye adrenalin, sier Skorge.

– Det var en stor skuffelse. Vi tenkte at vi som næring ikke ble tatt på alvor. Når det er store stridigheter og uenigheter innad i en regjering i en sektor, er det vanlig at man ikke setter de som har de mest ytterliggående synspunktene, i posisjon. Det hadde vært mye mer normalt om det var en Høyre-politiker som kom inn i landbruksdepartementet. Frp var ytterpunktet i landbrukspolitikken, og med Sylvi Listhaug fikk vi ytterpunktet av ytterpunktet, sier han.

– Erna Solberg visste hvilket parti og hvilken person hun hadde valgt. Bondelaget opplevde det som en provokasjon fra Solbergs side, slår han fast.

Møtt med stillhet

– Da sjokket hadde lagt seg, bestemte vi oss veldig tydelig for at vi ikke skulle erklære krig mot enkeltpersoner. Vi skulle bygge en god relasjon til den nye regjeringa og ministeren, sier Skorge.

Allerede før jordbruksoppgjøret doblet Listhaug konsesjonsgrensen for slaktekylling og erklærte at «å modernisere landbruket er som å flytte en kirkegård. Du får lite hjelp av dem som er der.»

Hun kom på årsmøtet til Bondelaget og fortalte at forandring er skummelt, men som regel av det gode. Hun sammenlignet bøndenes motstand mot hennes endringer med motstanden som hadde vært mot farge-tv.

– Man blir veldig provosert. Men vi ville ha en ryddig inngang, og ikke være med på den typen provoserende retorikk som kun skaper avstand, og ikke framgang, sier Skorge.

Han minner om demonstrasjonen foran Stortinget etter bruddet i jordbruksforhandlingene i 2014. Etter Listhaugs innlegg var det helt, helt stille blant de flere tusen frammøtte.

– Det var en sterk opplevelse, sier Skorge.

– Om vi hadde svart med samme mynt, hadde det blitt en ordkrig. Vi klarte å besinne oss, og stå på en ryddig linje. Vi jobba hardt for det. Vi fikk økt sympati gjennom den måten å jobbe på. Det var en motivasjon for å gå videre med den linja. Det var krevende, men jeg syns vi lykkes. Vi hadde et profesjonelt og ryddig forhold til Listhaug, sier Skorge.

Fra ideolog til pragmatiker

I 2015 tok Jon Georg Dale over som landbruksminister.

– Dale står for den samme politikken. Men han er mye mer dialogbasert. Han har engasjement og satte seg inn i landbrukspolitikken. Med ham ble det et mye sterkere grunnlag for faglig samarbeid, forteller Skorge.

– Fortsatt var vi dørgende uenige om mange av hovedelementene i politikken. Men Dale har i alle fall den egenskapen at han forholder seg til det Stortinget bestemmer. Etter at jordbruksmeldinga var behandlet, forholdt han seg til det, og var aldri furten for at han ikke fikk gjennom de endringene han kanskje hadde håpet på.

– Det har vært mulig å samarbeide med ham. Han har hatt en mye mer pragmatisk inngang til å utvikle landbrukspolitikken, mens Listhaug var veldig ideologisk. Med Dale har vi ikke bare forsvart landbrukspolitikken, men også kommet et steg videre, sier Skorge.

Den beste dagen på jobb

Nesten alle hans største politiske seiere i Bondelaget, handler om at ting ikke har blitt endret, erkjenner Skorge.

– Den beste dagen min på jobb var den dagen jeg skjønte at vi kom til å få flertall på Stortinget til å videreføre hovedelementene i eiendomspolitikken: Konsesjonsplikten, boplikten, priskontrollen, driveplikten. At vi som er på vakt i denne perioden, klarte det, når regjeringen ønsket noe annet, er vanvittig viktig. Jeg kjenner at det betyr mye for meg. En tilskuddssats kan du endre opp eller ned. Men slipper du først til investorene og utbyggerne, er det vanskelig å reversere. Vi var ikke glade for endringene som kom, men det er dog justeringer, sier Skorge.

– Usmakelig

Men én opplevelse med Småbrukarlaget sitter fortsatt i kroppen, forteller han.

– I det store og hele har samarbeidet vært veldig ryddig og godt. Hovedmåla i politikken er vi noenlunde enige om. I perioder har det vært ganske tøffe diskusjoner, men vi har stort sett klart å finne ut av det, sier han.

I 2014 brøt begge faglagene jordbruksforhandlingene. Endringer de var sterkt uenige i, ble gjennomført.

– Men Bondelaget var ikke der at vi «aldri mer skulle inngå avtale med staten». Når et år var gått, måtte vi prøve å hente ut det beste vi kunne for medlemmene våre, og prøve å snu noe av det som var gjort, sier Skorge.

Bondelaget inngikk avtale i 2015. Småbrukarlaget brøt.

– Når Småbrukarlaget da sa at Bondelaget stilte seg bak Sylvi Listhaugs grep i 2014, var det usmakelig. De visste veldig godt at det var feil. Vi har aldri stilt oss bak de grepene, og kommer aldri til å gjøre det, sier han.

– Bortsett fra slike opplevelser har samarbeidet med Småbrukarlaget vært veldig bra, sier Skorge.

Les hele intervjuet med Per Skorge i Bondebladet nr 44.

Neste artikkel

Ingen konkurssmell etter tørken