Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skal "veldedighets-klippe" 1080 sauer på ett døgn

Ørjan Østebøvik skal arrangere saueklipp-maraton på slakteri, og derigjennom samle inn penger til Landsforeningen for uventet barnedød.

– Man må kunne å klippe sau - det er vesentlig. Og man må være i kjempegod form, sier Ørjan Østebøvik i forkant av klippemaratonen 5.-6. september. Foto: Johannes Havn
– Man må kunne å klippe sau - det er vesentlig. Og man må være i kjempegod form, sier Ørjan Østebøvik i forkant av klippemaratonen 5.-6. september. Foto: Johannes Havn

Bakgrunnen for initiativet, er trist. For to år siden mistet Østebøvik og kona en gutt i uke 27 i svangerskapet. Forventninger ble snudd til bunnløs sorg. Ekteparet, som driver en gård i Tysvær i Rogaland, fikk heller ikke noe svar på hvorfor det skjedde. Alt var som normalt.

Klippemaraton

Landsforeningen for uventet barnedød jobber for å forebygge uventet barnedød og komplisert sorg. I tillegg er foreningen pådriver for forskning på dødfødsler, krybbedød, uventet barnedød og sorg. Nå ønsker Østebøvik på sin måte å få samlet inn penger til foreningen, og bidra til videre forskning på det som for ham er blitt en hjertesak.

Måten han vil gjøre dette på, er å egenhendig arrangere et klippemaraton med seg selv som eneste deltaker. Det noe spesielle arrangementet finner sted på Fatland slakteri i Ølen 5.-6. september, og blir live-streamet på Facebook-siden "Klippemaraton 2020". Der vil man se Østebøvik jobbe uførtrødent med å nå sitt mål om å klippe 1 080 sauer på ett døgn. Eller 45 sauer i timen.

Planen er å klippe i økter på to timer, med en halvtimes pause mellom hver økt. Hele arrangementet vil ta 29,5 timer.

Fra samme Facebook-side, kan man gi bidrag til landsforeningen. Hittil er det gitt 13 600 kroner.

I hardtrening på Færøyene

Heldigvis er Østebøvik langt fra noen nybegynner i saueklippingens kunst. Han er heltidsbonde med produksjon av både sau, ammeku og slaktegris, og jobber som saueklipper utenom. Allikevel ser han behovet for hard trening i forkant.

– Hvordan forbereder man seg til noe sånt?

– Jeg vet ikke. Men jeg har snakket med mange forskjellige folk som har gjort dette før, og fra dem har jeg fått noen tips og triks. Det var i november 2019 jeg bestemte meg for å gjøre dette stuntet. Siden den gang, har jeg trent aktivt i form av løping og svømming. Nå har jeg akkurat kommet hjem fra Færøyene, hvor jeg har vært på treningsleir i 14 dager, forteller heltidsbonden.

Treningen på Færøyene, har bestått av nettopp å klippe sau.

– Man må kunne å klippe sau - det er vesentlig. Og man må være i kjempegod form, konstaterer Østebøvik.

Ideen til klippemaratonen fikk Østebøvik fra en kamerat og saueklipper fra Wales. Denne kameraten igangsatte selv en klippemaraton for å samle inn penger til veldedighet, men da kreftforeningen.

Østebøvik ble så inspirert til å arrangere sitt egen klippemaraton.

Dyrevelferden i høysetet

For utenforstående kan det jo se litt brutalt ut selv ved saueklipping i normalt omfang og uten noe særlig tidspress. Hvordan ivaretas sauens velferd når det skal klippes så mye og så raskt som her?

– Hvor raskt du klipper, har egentlig ikke så mye å si. Det har å gjøre med hvor flink du er, eller hvor mye du har trent. Alt går fortere, jo flinkere du blir. Men jeg har lagt vekt på dyrevelferden.

Jeg har vært litt på lokalradio, og da påpekt at det er umulig å klippe 45 eller flere sauer i timen om du ikke tar hensyn til dyrevelferden. En sau har det ikke verken bedre eller verre om jeg klipper den på ett eller tre minutter. Det er den samme teknikken vi bruker uansett, forklarer Østebøvik.

NSG-topp: - Kjempebra initiativ

Styreleder Kjell Erik Berntsen i Norsk Sau og Geit (NSG) roser Østebøviks engasjement for saken, og for måten han støtter den på.

– Dette er et kjempebra initiativ. Og det å bruke klipping som utgangspunkt, er veldig spennende i seg selv. All honnør til Østebøvik for at han samler inn penger til denne saken, og samtidig får satt fokus på beitenæringa, sier Berntsen.

Han har ikke oversikt over om andre sauebønder i landet på egenhånd har igangsatt arrangement eller stunts for slik å samle inn penger til ideelle organisasjoner. I hvert fall ikke i et slikt omfang.

– Det er vel god reklame også for sauenæringa, dette?

Annonse

– Ja, absolutt, det er helt sikkert. Men det skal ikke ta bort det egentlige fokuset. Det må komme først.

Det hele blir altså live-streamet. Bonden utelukker heller ikke at NRK, som i seinere år har hatt seersuksess med såkalt sakte-TV over utstrakt sendetid, vil vise sin interesse.

– Jeg har snakket med NRK, og hørt om de vil sende klippemaratonet minutt for minutt. Men de har ikke svart ennå, forteller han.

I utgangspunktet, var planen å arangere en åpen dag i vår, med saueklipping, cafe og leker for de små. Men så kom koronaen.

Internasjonal interesse

Selv om koronasituasjonen har bedret seg betydelig, er det altså kun digitalt man vil kunne følge med på klippemaratonen - en maraton som allerede lenge i forkant har generert interesse. Faktisk også internasjonalt.

– Dette har spredt seg ut ut i verden. Vi får hilsinger fra New Zealand og USA. Folk fra hele verden kommer til å følge med på dette arrangementet, sier den drevne saueklipperen.

Han har i seinere tid vært i kontakt med en sauelipper fra Tyskland, som ifølge Østebøvik pleier å arrangere klippeshow hver gang han har bursdag. Og nå har denne tyskeren annonsert den kommende norske klippemaratonen på Fatland slakteri i Ølen.

Håper på sorggruppe for menn

Østebøvik og kona, som har tre døtre, har fått god hjelp og støtte i etterkant av det som hendte dem for to år siden. Kona har deltatt i sorggruppe i regi av Landsforeningen for tidlig barnedød. Samlingene har vært avholdt en gang i måneden. Men disse er forbeholdt kvinner.

– Disse samlingene er for damene, men jeg har selv hatt god nytte av det via kona. Jeg får høre deres historier.

– Hva med mennene?

– Mannfolk forlater faktisk konene sine, fordi de mener det er deres feil (at barnet har dødd uventet, journ.anm.). Det synes jeg er dumt. Foreningen burde hatt egne sorggrupper for menn. Jeg håper pengene jeg samler inn, kan gå til blant annet å etablere en egen gruppe for menn i sorg.

– Spennende, utradisjonelt initiativ

Generalsekretær Trond Mathiesen i Landsforeningen for uventet barnedød har merket seg Østebøviks engasjement og eget initiativ for ikke minst å fremme forsknigen på tidlig og uventet barnedød.

– Vi ble veldig gledelig og positivt overrasket over et i vår sammenheng utradisjonelt initiativ. Vår forening er kjent med at foreldre og familier som har mistet barn, setter i gang ulike typer innsamlingsaksjoner. Facebook-aksjoner og bursdagsaksjoner er det vi har sett mest av den siste tiden, men saueklipping har vi aldri vært bort i. Desto mer spennende, sier Mathiesen til Bondebladet.

Han påpeker at initiativ og innsamlingsaksjoner som denne utgjør en forskjell for deres arbeid, da midler vil kunne gå til forskere på feltet. Blant annet er det flere forskningsmiljø under Oslo universitetssykehus som forsker på tidlig barnedød.

– Hva er omfanget av dette i Norge?

– Om vi ser på dødfødsler, som inntreffer etter 22. svangerskapsuke og fram til termin, er det årlig tett på 200 dødsfall. De siste årene har forekomsten vært noenlunde stabil på det nivået. Det tilsvarer 3,4 dødsfall per 1000 levendefødte, opplyser Mathiesen.

Norge er dermed et av landene der denne dødeligheten er lavest i verden.

Mathiesen er for øvrig ikke avvisende til etablering av egne sorggrupper for menn:

– I de større byene er det lettere å etablere grupper. Enkelte av våre fylkeslag har hatt en drivkraft og skapt egne møteplasser for menn. Disse møteplassene er ikke faste over tid, men vi har sett eksempler på at fedre har dratt på overnattingsturer og nærmest over leirbålet snakket om dette temaet.

– Det er visse følelser og reaksjoner fedre kanskje synes det er vanskelig å snakke med kona om. I egne sorggrupper for menn, treffer de andre fedre på like vilkår, og det kan ha en positiv effekt. Vi utelukker ikke egne sorggrupper for menn. Tvert imot ser vi gjerne at menn tar slike initiativer. Om Ørjan har et slikt ønske, skal vi se på det.

Neste artikkel

Frykter geita kan bli den neste