Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Skal ikke være egne politiske agendaer i Mattilsynet

Høyres landbrukspolitiske talsperson, Margunn Ebbesen, mener særlig tre områder i KPMG-rapporten nå må følges opp av politikerne.

Mattilsynet har utarbeidet i alt 26 ulike tiltak som skal følge opp funn i granskningsrapporten. Håpet er at brukerne skal se klare forbedringer alt i år. Her fra møtet mellom landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) og Mattilsynets nye toppsjef Ingunn Midttun Godal i desember, etter KPMGs knusende rapport. Foto: Anders Sandbu
Mattilsynet har utarbeidet i alt 26 ulike tiltak som skal følge opp funn i granskningsrapporten. Håpet er at brukerne skal se klare forbedringer alt i år. Her fra møtet mellom landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) og Mattilsynets nye toppsjef Ingunn Midttun Godal i desember, etter KPMGs knusende rapport. Foto: Anders Sandbu

Margunn Ebbesen (H) har fremmet en interpellasjon om Mattilsynets forvaltningspraksis. Torsdag denne uka var det duket for debatt på Stortinget om hvordan KPMGs knusende rapport i desember skal følges opp politisk.

I rapporten konstaterte KPMG totalsvikt i Mattilsynets systemer – relatert til både planlegging, gjennomføring og oppfølging av tilsyn.

Ebbesen, som er Høyres landbrukspolitiske talsperson, mener det særlig er tre områder som rapporten avdekker, som det nå er essensielt at Stortinget og regjeringen ser på hvordan skal løses:

1: Ulik forvaltningspraksis

– Vi fikk mange henvendelser og rapporter fra brukere rundt omkring i landet som var oppgitt over det de opplevde som ulik forvaltningspraksis fra region til region, fra kontor til kontor – ja, til og med fra saksbehandler til saksbehandler. Dette gjaldt i både grønn og blå sektor, sa Ebbesen i torsdagens stortingsdebatt.

Rapporten peker på at det kan ha blitt "utviklet egne tilsynskulturer i de fem regionene", og at "omorganiseringen har bidratt til mer enhetlige tilsyn i den enkelte region, mens det er mer usikker om tilsynene har blitt mer enhetlig mellom regioner".

– Dette er svært uheldig, fastslår Ebbesen.

2: Sikre forutsigbarhet

– Forutsigbarhet og transparens for bruker, er det andre jeg ønsker at departementet tar med seg i den videre behandlingen av denne saken.

– Under behandlingen av pelsdyrsaken i fjor, mottok vi flere henvendelser fra brukere som opplevde et tilsyn med en politisk agenda og med en påtatt kontroll- og formynderposisjon som ble forvaltet på en ubehagelig og konfronterende måte, sa Høyre-politikeren fra talerstolen.

Hun poengterte at offentlige virksomheter eller underliggende etater skal være korrekte og profesjonelle i sin framtreden.

– Ikke under noen omstendighet skal embetsmenn opptre med en personlig politisk agenda. Dette er særdeles uprofesjonelt, og jeg forventer at departementet følger med på at det ryddes opp i eventuelle slike holdninger hos et statlig embete.

Rapporten peker blant annet på at det innenfor enkeltområder finnes flere versjoner med kravpunktmaler, uten at det gis tilstrekkelig veiledning om hvilken mal som skal brukes. Ebbesen mener utvikliing av egne maler, som ikke deles med andre, kan medføre at det vil være rom for egne politiske agendaer for dem som driver tilsyn.

– Dette skal ikke være mulig, og Høyre forventer at departementet følger opp dette i tråd med de forventningene og tiltak som rapporten foreslår.

Annonse

3: Fravær av faglighet

Det siste området hun trekker fram, er fraværet av faglighet og kvalitet i de oppgavene tilsynet skal utføre.

Ebbesen viser til at brukeren – ved opplevd misnøye, urettferdighet eller feilbehandling av systemet – ikke lenger vil ha tillit til, eller ønske om, samarbeid med offentlig myndighet.

– Dette er en svært uheldig utvikling, fordi tilsynets rolle som rådgivende organ vil forvitre. Den faglige kvaliteten må tilbake – det kan ikke være politiske agendaer i Mattilsynet, gjentok hun.

Sps Geir Adelsten Iversen påpekte på sin side at Mattilsynet har vært, og er, inne i en tillitskrise. Den kan ikke vare, og tilliten må gjenopprettes, poengerte han.

– Sp forventer at statsråden på egnet vis og tidspunkt gir en samlet vurdering til Stortinget av granskningen av Mattilsynet, og av hvordan statsråden vil følge dette opp. Det gjelder både ekstern og intern granskning. I tillegg har vi en riksrevisjonsrapport, påpekte Adelsten.

Landbruks- og matministeren viste under debatten til at hun har tillit til den planen Mattilsynets administrerende direktør Ingunn Midttun Godal har lagt fram for henne. Mattilsynet har utarbeidet i alt 26 ulike tiltak som skal følge opp funn i granskningsrapporten.

Mattilsynet legger opp til at brukerne skal oppleve "merkbare effekter" av iverksatte tiltak i løpet av året. Mye handler om bedre dialog med næringene, bedre veiledning og bedre styring i de ulike fasene.

Jevnlige møter

Men hva vil Bollestad selv gjøre?

– Jeg vil ha jevnlige møter med orientering om status og fremdrift. Jeg kan nevne at jeg skal ha et nytt møte med Mattilsynets direktør om oppfølging av granskningen den 28. februar, og deretter skal departementet ha styringsmøte i april. Jeg vil følge Mattilsynets oppfølging av granskningen tett, både gjennom den ordinære styringsdialogen og i egne møter, sa statsråden.

Neste uke vil dessuten ESA, EFTAs overvåkingsorgan, revidere status for Mattilsynets avviksbehandling etter tidligere inspeksjoner, opplyste Bollestad.

Neste artikkel

Poteter er dårligst merket