Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sensor- og satellitthjelp til bonden i nord

Hålogalandssamlinga 2019 hadde framtidsbonden i fokus. Kim Viggo Weiby representerte den nye dataplattformen Mimiro.

Teknologi og dataverktøy stod på dagsordenen under Hålogalandssamlinga 2019. Deltakerne fikk blant annet vite mer om dataplattformen Mimiro. Foto: Liv-Karin Edvardsen

Den to dager lange landbrukssamlinga ble nylig arrangert i Harstad. Det er fjerde gangen landbruksorganisasjonene i Troms og Nordland inviterte til faglig og sosialt samvær i regionen som før i tida het Hålogaland, det vil si Sør-Troms og Nordre Nordland.

– I fjor ble samlingen avlyst, på grunn av for få påmeldte. Men i år fikk vi veldig god respons, sier Egil Norheim i arrangementskomiteen.

Han tok selv initiativ til Hålogalandssamlinga i 2013 etter å ha vært foredragsholder på en lignende samling på Sørlandet.

– Dette må vi også få til i nord, tenkte jeg. Det fine med Hålogalandssamlinga er at alle produsentgruppene er representert, sier Norheim som er svin- og melkeprodusent på Sortland i Vesterålen.

I tillegg til lokale gårdbrukere, bondelagslederne for Troms og Nordland, og andre interesserte, var også landbruksorganisasjonene til stede på stand.

Første dag hadde tett program med felles forelesninger, mens andre dag utgjorde en valgfri fagbolk.

Kukraft kan drive lastebiler

Kanskje var det merkelig for de 120 deltakerne å høre om sin egen framtid, slik foreleserne på rad og rekke kunngjorde den. Forskerne har jo fra før av tatt bøndene med på en lang reise, fra hesjestaur til datastyrte roboter, via utallige omstillinger og herav investeringer.

– Gullet ligger i biomasse og biologiske fornybare ressurser. Er dette vårt neste «oljefond»? spurte første foredragsholder, Kim Viggo Weiby.

Før han ga et lite eksempel på ekte kukraft:

– Kumøkk fra sytten tusen kyr kan omdannes til å drive alle Tines lastebiler.

Weiby er spesialrådgiver for Tine, der han jobber med klima, bærekraft og teknologi. Ved siden av å være bonde på Søndre Ødeby Gård på Enebakkneset i Akershus.

Fjøsfangst av metangass

Weiby holdt et innholdsrikt foredrag, der han startet med å vise en filmsnutt om «framtidsfjøset» med solcellepanel på taket og fjøsfangst av metan.

Kyrne er jo inne mesteparten av året, minte han om, da vil det lønne seg å fange opp gassen nettopp her.

Annonse

Fôrproduksjon av tang og tare ga kanskje gjenklang hos den eldre garden av bønder, hvis foreldre og besteforeldre kokte saup av nettopp disse ingrediensene. Det gjorde de for å drøye fôret i magre fordums dager her nord.

Lokal ressursutnyttelse var også noe foredragsholderen satte inn i et framtidig, globalt klimaperspektiv, der det på sikt bebudes tørke i Sør-Amerika. Det kan ramme den soya-produksjonen Norge har gjort seg avhengige av.

I tillegg sier FN at vi i løpet av de neste 30 årene må produsere 70–100 prosent mer mat på allerede eksisterende arealer.

Den klimavennlige NRF-kua

Weiby trakk også fram utfordringer vi allerede ser konturene av, med enkelte staters proteksjonisme i forhold til handel, samt behovet for beredskap ved utbredelse av farlige smittesykdommer.

– Norge har ansvar for å forsyne sine innbyggere med mat. Trender som vegan passer dårlig i vårt land, som først og fremst er et grasland der drøvtyggerne må ha sin plass, sa Tine-rådgiveren.

– Vi har ikke råd til negativ oppmerksomhet med hensyn til dyrevelferd, slik vi har sett det i svineproduksjonen i Rogaland. Det rammer ikke bare grisebøndene, men alle grupper bønder. Matsvinn har vi heller ikke råd til, kanskje vi bør begynne der i stedet for å kutte i kjøttproduksjonen, la han til.

Når det gjelder klimautslipp, lovpriste Weiby vår klimavennlige NRF-kurase. Den får vi både melk og kjøtt fra, og det med bare halvparten av CO₂ utslipp sammenlignet med ku-raser i resten av verden. I hvert fall når en regner på melkeproduksjonen.

I samme gate viste han til John Deere som er på vei med sin helelektriske traktor.

Oppdager førstadier til sykdom

– Vi har verdens mest komplette ku-database. Men toget går fort. Det mangler ikke på apper. Utfordringer knytter seg til dobbeltregistreringer, fordi det mangler samspill mellom teknologileverandørene, slo han fast.

Før han introduserte framtidas løsning på dette: en felles dataplattform som heter Mimiro. Mimiro, som nylig har vunnet landbrukets innovasjonspris for 2019, er et felles prosjekt utviklet av Tine, Felleskjøpet og Yara, som nå skal testes ut på testgården «Future Farm».

Spesialrådgiveren fra Tine formidlet denne framtidsgården med positiv entusiasme, og viste bilde av kua med varselsensorer på hals og øre.

– På denne måten vil en fysiologisk ubalanse hos den enkelt ku oppdages på et tidlig stadium, slik at en kan sette i verk tiltak før det blir en subklinisk tilstand. Dette blir et viktig hjelpemiddel for god dyrevelferd, hevdet Weiby.

Analyser av datainnsamlinger om grovfôropptak, målinger av næringsstoffer i melka, samt kuas atferd vil kunne forutsi helsetilstanden langt mer nøyaktig enn det mennesker klarer å observere.

Mimiro vil også kunne predikere dyrs slaktevekt, og gi råd til bonden om hvordan en skal forbedre produksjonen. Ingen tvil om at ma­skinlæring og kunstig intelligens nå banker på fjøsdøra.

Les mer fra Hålogalandssamlinga i Bondebladet denne uka.

Neste artikkel

Vil ha tilbake 500 000 dekar korn