Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Selger mer såkorn av vårhvete i år

– Vi har solgt mer såkorn av vårhvete denne sesongen enn for 2019. Salget ligger på nivå med 2018, som var et normalt år når det gjelder fordeling mellom sortene, sier fungerende direktør for landbruk i FK Agri, Bjørn Stabbetorp.

Hvete: Salget av såkorn viser at det blir et betydelig hveteareal i år, men det er et spenningsmoment hvor mye som blir av matkvalitet. (Foto: Karl Erik Berge)
Hvete: Salget av såkorn viser at det blir et betydelig hveteareal i år, men det er et spenningsmoment hvor mye som blir av matkvalitet. (Foto: Karl Erik Berge)

Av alt såkornsalget er 23–24 prosent hvete, selv om det har gått mindre av såvare for høsthvete inneværende sesong enn foran 2019-sesongen.

– Det gir et betydelig hveteareal, men det store spørsmålet er hvor mye som blir av matkvalitet. Vekstsesong og innhøstingsforhold betyr alt, men med godt vær er det håp. Mye regn gir dårlige falltall, og da får ikke bakerne brøddeigen til å heve, sier Stabbetorp.

Han poengterer at det ikke noen forsyningskrise i kornmarkedet nå, og FK Agri har fortsatt såkorn av vårhvete på lager. Men det aller meste av såkornet er levert nå.

Oppfordrer til vårhvete

Strand Unikorn har foreløpig ikke noen eksakte tall på hvor mye som blir sådd av vårhvete.

På nettsiden skriver selskapet at andelen matkorn bør økes allerede i 2020, og spør kundene om de har mulighet til å så vårhvete allerede denne våren.

– Hvis forholdene ligger til rette for det, vil vi gjerne oppfordre deg til å dyrke vårhvete, skriver Strand. De har fortsatt såkorn av vårhvete på lager.

– Vi håper henvendelsen til korndyrkerne i vårt område vil resultere i noen tusen dekar økt areal av vårhvete. Med usikkerheten som råder for tiden, ser vi absolutt behovet for at vi har best mulig tilgang på norsk mathvete, sier kornsjef Tore Retvedt i Strand Unikorn.

Annonse

Ser vridningen

Også fagsjef markedsregulering i Norske Felleskjøp, Sindre Flø, ser at det blir en vridning fra høsthvete til vårhvete, med forbehold om avlingsvariasjoner.

Flø registrerer også at bygg har svingt seg opp, med flere nye populære sorter.

Sakker akterut

Det er et faktum at norsk kornproduksjon har sunket over tid, og mange peker på økonomien som årsak nummer 1. I fjor var kornarealet 2,8 millioner dekar, det laveste siden 1972.

I toppåret 1991 ble det dyrket korn på 3,7 millioner dekar.

I sitt innspill til årets jordbruksforhandlinger har Norske Felleskjøp, som er markedsregulator for korn, beregnet at inntektsgapet mellom kornproduksjon og annen jordbruksproduksjon er 34 øre per kilo.

Norske FK mener forskjellen må reduseres i årets forhandlinger, og tettes i løpet av få år, med en fordeling på arealtilskudd og pris.

Adm. dir Eli Reistad i Norske Felleskjøp poengterer at økning i kornprisen må kompenseres øre for øre med prisnedskriving for kraftfôr.

Ikke bare økonomi

– Er pris alene nok for å øke kornarealet?

– Det må være økonomi i produksjonen. En del areal som er gått ut av korndrift er mindre eiendommer, og hva skal til for å drive 150 dekar med korn? Seniorer gjorde det, men det er ikke sikkert neste generasjon vil drive videre, med dagens teknologi og familieforhold. Det er ingen enkle svar, men det er ikke mulig å drive uten lønnsomhet, sier Eli Reistad.

Neste artikkel

Farvel til møllekø med ny tørke