Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Samfunnet ønsker å bli kvitt oss

Om politikerne tar Klimakur 2030 på ordet, forsvinner tre fjerdedeler av ammekuproduksjonen om ti år. Ammekubonde Matheas Amb fortviler, men håper fornuften seirer til slutt.

Matheas Amb driver som ammekubonde i Ringsaker. – For fire-fem år siden skulle vi produsere mer storfekjøtt. Nå er vi den gruppa samfunnet ønsker å bli kvitt. Dét er ikke akkurat lystig, sier Amb. (Arkivfoto: Norsk Landbruk)
Matheas Amb driver som ammekubonde i Ringsaker. – For fire-fem år siden skulle vi produsere mer storfekjøtt. Nå er vi den gruppa samfunnet ønsker å bli kvitt. Dét er ikke akkurat lystig, sier Amb. (Arkivfoto: Norsk Landbruk)

Ingen enkeltproduksjoner i norsk jordbruk vil bli hardere rammet enn ammekuproduksjonen, om det såkalte «Kostholds­alternativet» i Klimakur 2030-rapporten følges:

* Beregnet produksjonsnedgang, areal og dyr, er på rundt 70 prosent i perioden 2018–2030. «Ammekyr er redusert mest på grunn av høye utslipp og fordi de i mindre grad enn sau utnytter utmark», heter det i rapporten.

* Inntektene i ammekuproduksjonen er beregnet å bli i gjennomsnitt 35 prosent lavere per år i perioden 2021–2030.

* Nedgangen i jordbrukets sysselsetting, vil fordobles ved en større overgang fra rødt kjøtt til mer plantebasert kosthold. «Spesielt vil sysselsettingen innen ammeku- og saueproduksjonen stå overfor omfattende endringer de neste ti årene dersom tiltaket innfris», skriver forskerne.

Om kostholdstiltaket innfris med alle forutsetninger, vil antall årsverk i ammekuproduksjonen i 2030 være redusert med over 75 prosent.

– Tøft og frustrerende

Rapporten danner grunnlag for utforming av norsk klimapolitikk i ikke-kvotepliktig sektor fram til 2030. Regjeringen har nå meldt inn et forsterket klimamål om å kutte utslippene med minst 50 prosent innen 2030. Prislapp: Ukjent.

Matheas Amb driver som ammekubonde i Ringsaker. I produksjonen har han 200 kalvinger i året. Bonden driver på 1 150 dekar fulldyrket og 1 350 dekar innmarksbeite.

Amb opplever det som tøft når politikere og klimaforskere peker på ammekuproduksjonen som klimaversting.

– Bonden er gjort til syndebukk uansett utslipp. Dét er tøft og frustrerende, og gjør noe med investeringslysten. For fire-fem år siden skulle vi produsere mer storfekjøtt. Nå er vi den gruppa samfunnet ønsker å bli kvitt. Dét er ikke akkurat lystig! Jeg håper fornuften seirer til slutt. For alle som er glad i landbruket, er det kjedelig at bonden hele tida skal være hakkekylling, sier Amb.

Rune Dokken Flintegård fra Åmot i Østerdalen har investert i et nytt ammekufjøs til 2,85 millioner. Det stod ferdig i 2017. Bonden forteller at han alltid har hatt i bakhodet at markedet svinger mye. Han har investert deretter.

Annonse

– Man tenker en del på hvilke følger kjøttkutt kan få for næringa på sikt. Foreløpig hører vi mest om det i mediene, men det er bekymringsverdig om vi ikke skal kunne spise rødt kjøtt. Politikerne må vite at vi er dønn avhengig av kjøttproduksjon. Landskapet i Norge er avhengig av beitedyr. Fjernes 75 prosent av ammekuproduksjonen, gror alt igjen. Nå må landbruket vise folk hva bondeyrket handler om, og hvor viktig det er.

Jobber med et motsvar

Styreleder Erling Gresseth i Tyr håper og forventer at «den norske landbruksfamilien» nå vil stå samlet. Han regner det også som sikkert at landbruket etter hvert vil komme med et felles motsvar til rapporten – et forsvar for norsk husdyrproduksjon og utnyttelse av egne beiteressurser.

– Vi jobber selvsagt med et forsvar. Når du leser denne rapporten, blir du først lamslått og lurer på hvor det skjulte kameraet er. Du tenker at dette kan ikke stemme. Deretter skjønner du at det er alvor. Rent personlig, mener jeg rapporten er misbruk av offentlige midler. Det er dokumentert at kjøttet vi importerer har et dobbelt så stort klimaavtrykk som det norske, sier Gresseth.

Kompliserte beregninger

Klimaavtrykk på norsk og importert kjøtt er komplisert, og ulike instanser har konkludert ulikt.

I en Nibio-rapport fra 2016, vises det til at snittet for EU, hva gjelder samlede utslipp av metan og lystgass, er på rundt 15 kilo CO₂-ekvivalenter per kilo storfekjøtt. Beregnet norsk gjennomsnitt lå da på rundt 19 kilo, altså klart høyere.

Metanutslippene er imidlertid beregnet ulikt for Norge og EU. Norge har basert seg på en høyere oppvarmingsfaktor enn EU. Hadde Norge og EU brukt samme faktor, ville vi ha kommet likt ut: 15,4 kilo CO₂-ekvivalenter per kilo storfekjøtt.

NMBU-forsker Laila Aass har overfor magasinet «Buskap» påpekt at import av storfekjøtt fører til dobbelt så høyt klimagassutslipp som norsk. Men da er det Norge og verdensbasis som er sammenlignet.

Snitt-utslipp globalt har ifølge Aass ligget på 46 kilo CO₂-ekvivalenter per kilo storfekjøtt, mot et snitt på 19 kilo i Norge.

– Erstatt importen med mer norsk

Gresseth mener 20 prosent av jordbrukets kutt kan tas ved å erstatte importen med norsk produksjon.

– For 25 år siden var halvparten av kjøttproduksjonen grovfôrbasert, men i dag er vi nede i en tredjedel. Jeg tror ikke svaret er å importere mer fôr for å fôre mer gris og kylling. Det er langt mer bærekraftig å bruke norske ressurser.

Gresseth forteller om stor frustrasjon i næringa.

– Ammekubøndene er frustrerte og forbannet. De føler seg oppgitt og mobbet, og forventer at organisasjonene forteller at rapporten er noe vi ikke kan sitte og høre på, sier Tyr-lederen.

Neste artikkel

-Hva er egentlig problemet, Langleite?