Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Samarbeider om ny ugrashage på Ås

En modernisert ugrashage basert på arven etter Emil Korsmo, pioneren for ugrasforskninga i Norge, skal etableres på Ås. Den nye ugrashagen vil bli benyttet både i undervisning og i formidling.

Nyttig læring: Biologi og bekjempelse av ugras vil være en sentral del av formidlingen, forklarer Ingeborg Klingen, avdelingsleder i Nibio og Lars Olav Brandsæter, professor ved NMBU. (Foto: Siri Elise Dybdal)
Nyttig læring: Biologi og bekjempelse av ugras vil være en sentral del av formidlingen, forklarer Ingeborg Klingen, avdelingsleder i Nibio og Lars Olav Brandsæter, professor ved NMBU. (Foto: Siri Elise Dybdal)

Agronom og botaniker Emil Korsmo (1863-1953) var grunnleggeren av ugrasforskningen i Norge, og Korsmos ugrasleksikon har i årtider vært brukt av agronomer, studenter og forskningsmiljøet på Ås, skriver Nibio.

Nylig signerte NMBU og Vitenparken Campus Ås en samarbeidsavtale om etablering av en modernisert ugrashage basert på Korsmos kunnskap.

Den nye ugrashagen vil bli benyttet i undervisning av studenter, næring og forvaltning, og i formidling til allmenheten.

Biologi og bekjempelse av ugras vil være en sentral del av formidlingen. Ugras kan imidlertid også være nyttige planter, blant annet som viktig kilde til pollen og nektar for nyttedyr og pollinatorer. Dette vil også få fokus i ugrashagen.

– Korsmo er en meget viktig historisk forskerskikkelse både for Nibio og NMBU, sier avdelingsleder Ingeborg Klingen ved Nibio.

Annonse

Nibio er eier av «Korsmos ugrasplansjer», en serie med vakre og detaljerte botaniske plansjer fra 1930-tallet, produsert av Korsmo og tegneren Knut Torkildsen Quelprud, og et fåtall andre tegnere.

Disse plansjene er godt kjent internasjonalt og brukes som undervisningsverktøy i flere europeiske land.

– Plansjene blir ikke utdaterte hverken til undervisning, forskning eller pryd. Plantene de omhandler ser akkurat likedan ut i dag som på 1930-tallet. Det som også er spesielt med disse plansjene er at de viser hele planten, inkludert rotsystemet, sier Klingen.

Lars Olav Brandsæter, som underviser i ugraslære ved NMBU , legger til at Korsmo også systematiserte ugraset på en ny måte, i biologiske grupper, etter hvor lenge de lever, formeringsmåte og type rotsystem.

Denne kunnskapen er viktig for å forstå hvordan de ulike ugrasene kan bekjempes.

– Boka «Korsmos ugrasplansjer» forfattet av Emil Korsmo, Torstein Vidme og Haldor Fykse og utgitt av Landbruksforlaget i 1981, brukes fortsatt av studenter, lærere og forskere ved NMBU og Nibio. Dette er svært nyttig litteratur for biologi og bekjempelse av ugras, sier Brandsæter.

Neste artikkel

Nibio har testet varmtvann vs. glyfosat mot kjempebjørnekjeks