Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Saken er blitt veldig betent

Prosessen for nytt slakteri i Gudbrandsdalen, splitter både kommuner og bønder. Flere lokale bondelag har valgt ikke å ta stilling i saken.

Tar ikke side: – Saken er blitt veldig betent, og da er det greit å stå veldig nøytralt, sier sauebonde på Vinstra og lokallagsleder i Nord-Fron Bondelag, Marthe Dypdalen. Noen av medlemmene er for etablering av nytt slakteri, og andre er imot. Utad, fronter ikke lokallaget saken. (Arkivfoto)
Tar ikke side: – Saken er blitt veldig betent, og da er det greit å stå veldig nøytralt, sier sauebonde på Vinstra og lokallagsleder i Nord-Fron Bondelag, Marthe Dypdalen. Noen av medlemmene er for etablering av nytt slakteri, og andre er imot. Utad, fronter ikke lokallaget saken. (Arkivfoto)

Styret i Gudbrandsdal Slakteri AS jobber videre for å realisere nytt slakteri på Otta. Prosessen har imidlertid møtt kraftig motbør fra flere hold den siste tida.

Bønder og kommuner skeptiske

* Motbøren viser seg for det første ved at lokale bondelag ber sine respektive kommuner si nei til å støtte utbygging, samt at et ukjent antall bønder heller vil fortsette å levere til Nortura enn til et nytt privat slakteri - som i tilfelle vil bli en konkurrent til Nortura.

* For det andre, har nå flere kommunestyrer sagt plent nei til å delta som eierkommune i industribygg for utleie til slakteri- og foredlingsvirksomhet i Gudbrandsdalen. Dette gjelder hittil kommunene Ringebu, Sør-Fron, Skjåk og Dovre. Kommunene mener, enkelt sagt, det er for stor markedsmessig og økonomisk risiko i prosjektet til at de kan gå inn som deleiere og spytte inn millioner i et nytt slakteri. Men Sel og Vågå har vedtatt å bidra med 32 millioner.

* For det tredje, har både Norturas toppledelse ved konserndirektør Kjell S. Rakkenes og nå sist bondelagsleder Lars Petter Bartnes uttrykt sin store skepsis. "Bør kommunene bruke skattepenger på nye industribygg når det er overkapasitet fra før?" spør Bartnes i en kronikk i Nationen 3. februar.

I tillegg er bondetoppene, samt mange bønder, høyst usikre på om en privat aktør som Fatland - som er villig til å støtte opp om prosjektet - vil ivareta mottaksplikten bøndene er sikret under Nortura. Frykt for at leveranser fra bønder som velger å være med kun skal havne i det store "EMV-sluket", slik at bønder kommer svekket ut prismessig, spiller også inn.

Torsdag denne uka ble det klart at Fatland og Jæder bidrar med minst 60 millioner i kapital til storprosjektet. Dermed realiseres nytt slakteri på Otta.

– Ligner mest på en hevnaksjon

Ikke minst er Dovre-bøndene meget kritisk til prosjektet. Det framgår i et brev Dovre Bondelag sendte kommunestyret 14. desember.

"Prosessen rundt GS (Gudbrandsdal Slakteri AS, journ.anm.) har dessverre utviklet seg fra et spennende prosjekt basert på en god idé, til å ligne mer på en hevnaksjon som underveis blir brukt til å åpenlyst rakke ned på samvirket", heter det blant annet i brevet.

Lokallaget viser også til at "mange" har endret mening og engasjement etter at privateide slakteri - Fatland og Jæder - ble involvert i prosjektet. Det handler ikke minst om at disse som privateide slakterier ikke er pålagt tilsvarende mottaksplikt. Løse lovnader om at den plikten vil følge med, skal ha blitt fremmet på sosiale medier - men omfanget vites det ingenting om, skriver Dovre Bondelag.

Også i Lesja og lesjaskog Bondelag er motstanden fra bondehold klar:

– Tilbakemeldigene vi har fått, er relativt entydige. Medlemmene mener det ikke er riktig å støtte planene, og det er stor overvekt av bønder som vil fortsette med å levere dyra til Nortura, sier lokallagsleder Arne Manger til Nationen.

Tør ikke mene noe

I andre lokallag, lenger sør i Gudbrandsdalen, er tonen langt forsiktigere. Nord-Fron Bondelag har ingen mening utad om saken, som fortsatt engasjerer voldsomt i dalen - både i lokalpressen og på sosiale medier.

– Inn til styret, har ikke dette vært en sak som vi har hørt så mye om fra vår medlemsmasse. Vi er veldig nøytrale. Nord-Fron Bondelag har medlemmer som er både for og imot etablering av nytt slakteri. Det er blitt veldig betent, og da er det greit å stå veldig nøytralt. Vi gjør ikke noe fra eller til, sier lokallagsleder Marthe Dypdalen til Bondebladet - dagen før Fatland og Jæders beslutning.

– Er du overrasket over at saken er blitt så betent?

– Ja. Det er synd at saken har eskalert så mye nå på tampen, men samvirke er noe som ligger tett på hjertet til folk. Her er det mange sterke følelser knyttet til samvirke, sier hun.

Annonse

Det som ikke minst har gjort det vanskelig for mange, er at lokale arbeidsplasser er blitt satt opp mot lojaliteten til nettopp samvirke. Rundt 80 lokale arbeidsplasser gikk tapt med Norturaledelsens nedlegging av slaktereiet på Otta. Aktiviteten der opphørte i fjor sommer.

Heller ikke Sel og Vågå Bondelag tar side i saken. Det bestemte lokallaget seg for på et styremøte i forrige uke.

– Lokallaget er enig om at vi ikke tar stilling til saken. Vi vil heller ikke si noe om den utad, fordi vi ikke ønsker å skape noe ufred. Nå er ikke jeg på sosiale medier, men andre her sier at det nå er så mange "otylege" (lite hyggelige) diskusjoner om saken der at det ikke er til å tro. Sel og Vågå Bondelag er derfor enig om at dette ikke er en sak vi vil fronte, sier lokallagsleder Berit Anette Gutubø.

"En splittet leir"

Bjørn Sverre Grjotheim er leder i Lom Bondelag. Der er bøndene ikke samstemte.

– Vi har en splittet leir. Her er det delte oppfatninger om hva som er riktig å satse på. I og med at medlemsmassen har delte meninger, har ikke jeg tatt noe sterkt standpunkt som lokallagsleder. Jeg må støtte opp om medlemmene mine, sier Grjotheim.

Han har forståelse for engasjementet på begge sider av konflikten, men legger for egen del heller ikke skjul på at storprosjektet medfører en risiko - ikke minst for kommunene.

– Med skrapte kommunekasser, ligger det en utrolig stor risiko ved å bygge. Skal vi da risikere skattebetalernes kroner, og andre kommunale prosjekter, for at vi kanskje får et nytt lokalslakteri? spør han.

Grjotheim minner også om at samvirkene har bidratt til at driftsstørrelsen på bruk i Norge har holdt seg på dagens nivå.

– I utlandet lurer man på hvordan vi har klart det. Det er i stor grad takket være samvirkene, påpeker lokallagslederen.

Sør-Fron sier nei

Sør-Fron Bondelag har valgt å ta side: Den samme siden som kommunestyret, og Norges Bondelag.

– Vi støtter Norges Bondelags holdning. Sør-Fron Bondelag er ikke for å etablere nytt, privat slakteri i Gudbrandsdalen. Men dette er en vanskelig sak. Noen medlemmer hos oss mener noe veldig sterkt, mens andre er veldig forsiktige med å si noe. Årsaken er et følelsesmessig spill som er sårt og vondt for folk. Den historiske bakgrunnen er at samvirke er og har vært godt for distriktene. Slik situasjonen er nå, ser vi at det fortsatt er slik, sier lokallagsleder Marita Aanekre.

Årsaken til lokallagets holdning er simpelthen at det ser viktigheten av å bevare samvirke.

– Det vi er redd for, er at prisnivået går ned til hver enkelt bonde i det ganske land. Kjedenes EMV (egne merkevarer) er et rotterace som ikke ser ut til å ta noen ende, påpeker hun.

Lokallagslederen forteller at heller ikke Sør-Fron Bondelag applauderte da Norturakonsernet valgte å legge ned Nortura Otta. Hun mener det også kan være grunn til å stille spørsmål ved den prosessen som da ble kjørt fra konsernet. Samtidig er altså lokallaget kritisk til alternativet, slik dét har utviklet seg.

– Alle heier på gode initiativ. Spørsmålet er bare om dette er et riktig initiativ med tanke på det store bildet - det bildet som handler om hva som er sunt for norsk landbruk og distriktsutvikling.

Neste artikkel

Nortura: Ikke mulig å ha kontroll med import og avl