Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Riksrevisjonens rovvilt-kritikk opp for Stortinget

Mandag er det høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om Riksrevisjonens undersøkelse av rovviltforvaltningen.

Solberg-regjeringens rovviltpolitikk har over lang tid møtt kraftig kritikk på en rekke punkter, og vakt engasjement langt ut over landbrukets rekker. Her står folk som sild i tønne utenfor Stortinget, under den massive ulvedemonstrasjonen på nyåret 2019. Foto: Anders Sandbu
Solberg-regjeringens rovviltpolitikk har over lang tid møtt kraftig kritikk på en rekke punkter, og vakt engasjement langt ut over landbrukets rekker. Her står folk som sild i tønne utenfor Stortinget, under den massive ulvedemonstrasjonen på nyåret 2019. Foto: Anders Sandbu

18. juni i år la Riksrevisjonen fram sin undersøkelse av norsk rovviltforvaltning. Målet med undersøkelsen var å vurdere om Klima- og miljødepartementet gjennom rovviltforvaltningen – og i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet – legger til rette for å oppnå Stortingets todelte mål om bærekraftige rovviltbestander og en livskraftig beitenæring. Undersøkelsen omfatter perioden 2010-2018.

Førstkommende mandag, 25. november, er det duket for åpen høring om Riksrevisjonens rapport. Høringen skjer i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, og blir overført direkte på Stortings-TV. Til stede er det som kan krype å gå av relevante faglag og interesseorganisasjoner på begge sider av det kontinuerlig betente politikkområdet.

Langt over flere bestandsmål

De siste årene har det vært flere store demonstrasjoner mot Solberg-regjeringens rovviltpolitikk. Folk har krevd en politikk som hensyntar den todelte målsettinga, reelt følger opp Stortingets vedtak, og tar folk i distriktene på alvor.

Stortinget har blant annet vedtatt at rovviltbestandene skal forvaltes på en slik måte at antallet ynglinger (ungekull) holdes så nær bestandsmålet som mulig. Men på ulvesiden har bestandsmålet, med unntak av i 2014, er vært nådd hvert år siden 2010. Antall ynglinger av ulv har de tre siste årene vært vesentlig høyere enn bestandsmålet. Og bestandsmålet for jerv er nådd alle år i perioden 2005-2018, påpeker Riksrevisjonen. Bestanden av kongeørn er også estimert til å være innenfor bestandsmålet for perioden 2010-2014. For bjørn og gaupe, ligger derimot bestanden under det årlige bestandsmålet.

Flere ankepunkter

Den omfattende rapporten påpekte flere svakheter i regjeringens måloppnåelse. Hovedfunnene var:

* Stortingets bestandsmål for rovvilt er delvis oppnådd, men det er utfordringer med den genetiske levedyktigheten til ulv og jerv i Skandinavia.

Annonse

* Sauenæringa er livskraftig nasjonalt, men noen beiteområder har svært høy rovviltbelastning.

* Forutsetningene om soneforvaltning er bare delvis innfridd, og soneforvaltningen er særlig lite egnet for å ivareta reindriftsnæringen.

* Lisensfelling fungerer som virkemiddel for å regulere de fleste rovviltbestandene, men skadefelling er i liten grad effektiv.

* Miljøforvaltningen har for lite kunnskap om tapsårsaker og om effekter av forebyggende tiltak.

* Klima- og miljødepartementet har ikke sørget for å avklare uenighet om regionale forvaltningsplaner for rovvilt.

Vil anbefalingene følges opp?

Riksrevisjonen har på bakgrunn av funnene gitt ulike anbefalinger til Klima- og miljødepartementet. Blant disse, er å vurdere tiltak for å sikre mer funksjonelle forvaltningssoner som ivaretar både rovvilt og beitenæringene. Vurderes må også fordelingen av de nasjonale bestandsmålene, samt hvordan skadefellingen kan bli iverksatt så effektivt som mulig.

Ofte oppstår uenighet mellom miljømyndighetene og rovviltnemndene, for eksempel når forvaltningsplaner skal utformes. Da må departementet sørge for nødvendige avklaringer, påpeker Riksrevisjonen. Videre må arbeidet med å utvikle et godt kunnskapsgrunnlag om rovviltbestandene fortsette og forsterkes, heter det i rapporten.

Nå skal altså kontroll- og konstitusjonskomiteen si sitt om rapporten.

Neste artikkel

Slik kan melkekuttet slå ut