Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Rekorddårlige målinger for norsk mat

Aldri tidligere har så få ment at norsk kjøtt, fjørfe eller egg er tryggere enn utenlandsk. – Dette er så alvorlig at vi kan ikke leve med denne utviklinga, sier Per Skorge i Bondelaget.

Lavere tillit: «I hvilken grad har du tillit til norske kjøttprodukter», ble folk spurt. Fra 2017 til 2018 hadde andelen som svarte «i svært stor grad» gått ned fra 28 til 22 prosent, og «ganske stor grad» fra 50 til 44 prosent. «I svært liten grad» økte fra 2 til 5 prosent, og «ganske liten grad» fra 5 til 7 prosent. (Illustrasjonsfoto)
Lavere tillit: «I hvilken grad har du tillit til norske kjøttprodukter», ble folk spurt. Fra 2017 til 2018 hadde andelen som svarte «i svært stor grad» gått ned fra 28 til 22 prosent, og «ganske stor grad» fra 50 til 44 prosent. «I svært liten grad» økte fra 2 til 5 prosent, og «ganske liten grad» fra 5 til 7 prosent. (Illustrasjonsfoto)

Norsk landbruk har i en årrekke kunnet slå seg på brystet med gode tall:

Tilliten i den norske befolkningen til at norske egg, kjøtt-, kylling- og kalkunprodukter er tryggere enn utenlandske, har vært både svært høy, og dessuten svakt stigende.

Men nå har tilliten fått seg en kraftig knekk, viser nye tall som Sentio Research Norge har hentet inn på oppdrag fra Animalia.

Tillitsras

«Hva mener du er tryggest å spise, norske eller utenlandske kjøttprodukter», har et representativt utvalg på 1002 forbrukerne svart på.

Andelen som svarer norsk, gjør et kraftig hopp ned, fra 79 prosent i fjor til 61 prosent i år.

Norske egg har tidligere nytt stor tillit, men også der har andelen som mener norsk er tryggest, fått seg en alvorlig knekk, fra 86 til 71 prosent.

Identisk samme utvikling er det for kylling: Fra 86 til 71 prosent.

De norske forbrukerne har blitt stilt det samme spørsmålet om kjøtt hvert år siden 2006, mens spørsmålene om egg og fjørfe ble introdusert i 2008.

Aldri tidligere har så få sagt at norsk er tryggest, det har alle de tre kategoriene til felles.

Like trygt

Det er svaralternativet «like trygt» som har økt mest.

Alternativet «utenlandsk er tryggest» har økt for alle de tre kategoriene, men da med 1–2 prosent, til totalt 2–3 prosent av de spurte.

Alternativet som har svart «vet ikke» har i alle kategoriene gått fra 3–4 prosent til 7–8 prosent.

Gjennomgangstone

Det er også stilt en rekke andre spørsmål i undersøkelsen, og gjennomgangstonen er den samme: Tilliten er svekket.

På spørsmålet «I hvilken grad har du tillit til norske egg», svarte 43 prosent «i svært stor grad» og 42 prosent «i ganske stor grad» i fjor. Nå er andelene nede i 33 og 38 prosent.

Andelen som i svært liten eller ganske liten grad har tillit til norske egg, har økt fra 4 til 8 prosent.

På et annet spørsmål svarer 16 prosent at de har fått redusert tillit til den norske kjøttbransjen den siste året.

Peker på svinesaken

Annonse

Per Skorge, generalsekretær i Norges Bondelag, peker på Mattilsynets funn i svinenæringa som den viktigste enkeltårsaken til endringen.

Per Skorge, generalsekretær i Bondelaget, mener tallene må tas på alvor. (Foto: Linda Sunde)
Per Skorge, generalsekretær i Bondelaget, mener tallene må tas på alvor. (Foto: Linda Sunde)

– Det er avdekket at man ikke har fulgt regelverket. Jeg tror det har hatt stor påvirkning på folks oppfatning av næringa vår. Det viser alvoret. Alle dyr skal ha det bra. Det er nummer én. Her ser vi også en alvorlig konsekvens av at vi har den typen avvik. Det er mye jobb å bygge opp tillit, men det er lett å rive den ned, sier Skorge.

Han mener tallene i undersøkelsen er svært alvorlige.

– Dette er så alvorlig at vi kan ikke leve med denne utviklinga. Det er ikke mulig. Vi må ta rev i seila og ta dette som en klar beskjed om at regelverksetterlevelse er helt, helt nødvendig. Det er bunnplanken. I tillegg må vi stimulere ytterligere med dyrevelferdsprogram med økonomiske virkemidler, sier generalsekretæren.

Svekker den politiske viljen

– Hvis vi bryter den delen av samfunnskontrakten som er knyttet til dyrevelferd, vil det bety at kjøpsviljen svekkes. Det gir mulighet for importerte produkter. Og den politiske viljen svekkes. Så alvorlig er det. Det kan vi ikke leve med. Det må vi som enkeltprodusenter ta inn over oss. Det handler om hele vår posisjon framover. Vi lå på et veldig, veldig godt nivå, og så har vi falt markant. Vi er fortsatt på et høyt nivå. Men det tar tid å bygge opp igjen tillit. Sånn er vi mennesker.

Selv om han mener grisesaken er den viktigste for endringen, er han ikke forundret over at det ikke bare er grisenæringa som har mistet tillit.

– Når det blir avdekket mange avvik, forplanter det seg til hele landbruket. Her er vi alle i samme båt. Dette har jeg tenkt på: En bonde blir oppfattet som en husdyrbonde. Det blir ikke skilt på hvilken produksjon man har, sier Skorge.

– Ikke alternativ

Han mener bøndene må ta varslet på alvor.

– Norsk landbruk er mer enn noen annen næring avhengig av politisk framsatte rammebetingelser. Oppslutningen om og engasjementet for norsk landbruk påvirker politikernes vilje til å stille opp for norsk matproduksjon.

– Budskapet til bonden er å ta dette på største alvor. Sørg for regelverksetterlevelse. Sørg for at dyra har det bra. Bli med på dyrevelferdsprogram etter hvert som de kommer på de ulike dyreslaga. Bidra til at vi er tilliten verdig. Alternativet er at vi taper markedsmuligheter og inntektsmuligheter i betydelig grad. Det er ikke et alternativ. Det vil være meningsløst å ikke ta dette på alvor. Det må vi, sier Per Skorge.

– Vi har gode erfaringer med dyrevelferdsprogrammet for kylling og kalkun. Nå er vi i full fart gang med å innføre det på gris. Det handler om å legge seg til gode rutiner, sier generalsekretæren i Norges Bondelag.

Vanskelig å nå ut

Svinesaken har både en direkte og en indirekte negativ effekt på tilliten til norsk landbruk, mener Skorge.

– Vi bønder er avhengig av folks tillit til norsk mat. Det er en del av samfunnskontrakten vår: Trygg mat og god dyrevelferd. Fortsatt ligger norsk dyrevelferd og trygg mat på et veldig bra nivå internasjonalt, men det blir veldig vanskelig å kommunisere ut det når det blir avdekket slike avvik. Da blir fokuset på avvikene. Informasjon om at vi har et veldig bra dyrehold blir nærmest umulig å nå ut med. Og å gå ut med det når vi har en slik sak som vi har hatt på gris, tror jeg ofte vil virke mot sin hensikt. Det vil fort bli oppfattet som at vi ikke tar problemet på alvor. Så det blir også en indirekte effekt: Vi får ikke bygd opp kunnskapen som skal til for at folk skal ha tillit, sier Skorge.

Fra telefon til online-panel

Spørsmålene som er stilt, er de same som tidligere år. Sentio Research har i 2018 benyttet en ny undersøkelsesmetode. Mens den i 2017 ble gjennomført per telefon, ble den i 2018 gjennomført med et Online Survey Panel.

Ifølge Sentio skal denne endringen i metode ikke ha signifikant innvirkning på resultatet.

De 1002 personene som har svart på undersøkelsen er et representativt utvalg basert på kjønn, alder og geografi.

Neste artikkel

– Funnene i rapporten er svært alvorlige